Et parti på leting

MDG blir likere de andre partiene. Årets landsmøte er kanskje det mest strømlinjeformede i partiets historie.

Jakten på å bredde seg ut, kan utfordre særstillingen som trengs for å skille seg ut. Det er mye som er på vippen i MDG om dagen.

Det var tidligere denne uken at Arild Hermstad hadde funnet frem til en av hovedstadens mange lekeplasser.

Ikledd grønn T-skjorte, dressjakke og jeans klatret han opp på en vippe for å lansere sin drøm om å kunne vippe stortingsmakten neste høst.

Han vil at partiet hans skal være kingmaker på om makten skal gå til Støre eller Solberg. Rødt eller blått. Hans og partiets krav skal være knallgrønne.

VIPPEKONGE: Ikke helt lett å finne balansepunktet for MDG-lederen.

NESTEN: Arild Hermstad er nesten i vater.

MEN: Særlig stødig står han ikke.

HER: Endelig på plass - midt på vippen. Men på målingene er han fortsatt et godt stykke unna drømmeposisjonen.

Vil bli kvitt vannmelon-stempel

Han vet godt at MDG sliter med et vannmelon-stempel. Den eviggrønne debatten om at det blokkuavhengige MDG er grønne på utsiden, røde på innsiden og knapt teoretisk interessert i å se til blå side i politikken. Den debatten vil han bli kvitt.

Til forskjell fra valget i 2021 vil ikke MDG peke på Støre, de vil ikke bli tatt for gitt av venstresiden. De vil i en reell forhandlingsposisjon med særlig Høyre, Venstre og KrF.

De kan vise til borgerlig byrådssamarbeid i Trondheim og en vennligsinnethet i Oslo. På Østlandet er det flere kommuner hvor MDG samarbeider med Høyre.

På helgens landsmøte har partiet gått inn for mindre formuesskatt og moderert avviklingspolitikken for oljeindustrien.

Er dette bevis på en borgerlig nyorientering og mindre radikal profil på partiets politikk på vei mot valgåret 2025?

Nuvel.

MDG ønsker nå at færre skal betale formuesskatt, og at alle som gjør det skal betale mindre. Bunnfradraget skal økes betraktelig.

Partiet vil ta inn over seg at den grønne omstillingen vil koste, særlig for små og mellomstore bedrifter. Gründere rammes. Norsk eierskap blir mindre lønnsomt med dagens formuesskatt.

Dette er musikk i blå ører, og umusikalsk for mange røde i partiet.

MEN: MDG ønsker ikke at staten skal ha mindre inntekter av skatter og avgifter samlet sett. Det ville vært ekte borgerlig. MDG ønsker en skatteveksling bort fra små og mellomstore bedrifter til økt skatt på de største formuene, fjerning eller reduksjon av verdsettelsesrabattene, innføring av nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom og økt arv på skatt. Så kommer klimaavgifter i tillegg.

Ja, MDGs politikk rimer i det hele tatt ikke med «mindre stat», som ville vært et borgerlig instinkt.

MDG er avhengig av mer og sterk styring for å gjennomføre klimapolitikken. De vil si at venstresiden er for mye for stat for statens skyld, og at høyresidens private frihet svekker mulighet og evne til å fremtvinge omstilling.

Derfor blokkuavhengighet.

MDG kan se til høyresiden på visse premisser. Frp må ut av regnestykket Det virker ikke realistisk.

Det virker mer realistisk at Ap, Sp, SV, MDG og Rødt kan klare å hente inn dagens borgerlige firepartisledelse.

I en slik setting er det krevende å se for seg at MDG faktisk vipper til høyresiden, men MDG er åpenbart livredde for å bli irrelevante og vil konstruere en slags spenning.

Hvis klima er viktigere enn alt, er det nødvendigvis også viktigere enn hva statsministeren heter. Men mye erfaring tilsier at velgerne bryr seg om regjeringssammensetning for å danne seg et bilde av hvilken politikk de får på flere områder.

Mer radikale enn faglige råd

MDG vil styrke Norges klimamål fra 55 prosent til 80 prosent utslippskutt innen 2035. Det er mer radikalt enn Miljødirektoratet mener er realistisk. MDG vil fremtvinge større forbruksendringer innen særlig reisevaner og matvaner enn ekspertene tror er mulig å se for seg.

MDG bevarer dermed noe av sin utålmodige idealisme som ikke alltid lar seg regne hjem.

Justerer oljepolitikken

Olje. Dumt. Slutt. Ultimativt. Det har vært kortversjonen av MDGs oljepolitikk.

Den har gitt overskrifter, men også vært lett å ta avstand fra eller se på som mer idealistisk fundert enn realistisk gjennomførbart.

MDG har i det stille tatt noen skritt i oljepolitikken som skal bli interessante å se effekten av inn mot stortingsvalget.

Et betydelig arbeid har gitt en ambisiøs, men detaljert og planmessig nedtrappingsplan for oljeindustrien frem til 2040.

Hvilke oljefelt som skal stenges ned når og hvorfor fremgår av planen.

At MDG vil ha mindre olje er lett å karikere og kritisere, men nå bør kritikken av MDGs oljepolitikk også møtes med et alternativ. Enten man måler i produksjonsvolum, inntekter eller arbeidsplasser er det åpenbart at oljeindustrien vil og må se annerledes ut i 2040 enn i dag.

Å lage et veikart for en styrt omstilling er en start, selv om MDGs plan vil bli lest kritisk av mange.

Arven etter Lan

MDG ble stiftet i 1988, men fikk først sitt nasjonale gjennombrudd ved stortingsvalget i 2013 da Rasmus Hansson ble partiets første stortingsrepresentant. To år etterpå fikk partiet makt i hovedstaden. I 2021 lå mye til rette for at partiet skulle bryte sperregrensen, men selv etter en klimavalgkamp fikk partiet «kun» 3,94 prosent og tre stortingsrepresentanter.

Lan Marie Berg er på mange måter personifiseringen av MDG i offentligheten. Kompromissløs og hatet. Utålmodige. Bratt læringskurve.

Neste år takker hun for seg. Man kan ane et parti som er klar for og avhengig av at neste steg nå kommer. Det er derfor de er på leting og i endring.

Partiet har ikke nyhetens interesse på samme måte. Alle andre partier har justert klimapolitikken de siste ti årene. Krig, kriminalitet og økonomi vil ta mye plass i offentligheten uten at MDG er det mest interessante partiet.

Det er både viktig og interessant å registrere at MDG er på leting, og hvordan jakten går. Den kan påvirke hvilken regjering landet får og hva slags klimapolitikk som blir ført.

Men det viktigste for MDG må være å finne flere velgere enn de ser ut til å ha for øyeblikket.