Begrunnelsen var klar og flertallet solid da Stortinget før pinse vedtok en innstramning i partiloven. Partiene skal ikke lenger kunne å motta pengestøtte fra anonyme givere. Etter sin ordlyd skal loven «sikre offentlighetens rett til innsyn og motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Også utenlandske givere omfattes av forbudet. Lovendringen vil styrke et bærende element i demokratiet: Innsyn og åpenhet. Derfor er det litt underlig at Frp stemte imot, som eneste parti. For i bunnen av partiets kritiske blikk på statlig byråkrati og bruk av skattepenger ligger nettopp et mål om å styrke folks tiltro til det politiske systemet.
Problemstillinger rundt pengebidrag aktualiseres når for eksempel et nystartet mikroparti slår til med en kostbar reklamekampanje. Inntil annet måtte dukke opp, får myndighetene forholde seg til at giveren er en betongmilliardær som deler partiet FORs ubetingede støtte til Russlands angrepskrig mot Ukraina. Mindre «spektakulær», men inntil videre mer problematisk er de anonyme pengebidragene som kanaliseres gjennom Aksjon for borgerlig valgseier (ABV) – som bare Frp har valgt å ta imot, mens Høyre, Venstre og KrF takket nei.
Gavebeløpet er rapport til kontrollorganet Partilovnemnda på reglementsmessig vis, men hvem som har gitt disse pengene til ABV har verken ABV eller Frp hittil villet ut med. Når så Frp retter søkelyset mot LOs massive pengestøtte til Ap, reises det spørsmål som ikke lar seg avfeie om innflytelse og samrøre, men som strengt tatt er en noe annen debatt. Ap styrker imidlertid ikke sine åpenhetsargumenter ved å motsette seg Høyres forslag om at også omfanget av all indirekte LO-støtte til diverse tiltak i valgkampen skal innrapporteres.
Et parti med regjerings- og statsministerambisjoner burde ha som utgangspunkt at åpenhet er en styrke for demokratiet.
Uansett, lovendringen som setter bom for anonyme pengegaver trer i kraft 1. juli. Vil Frp ta konsekvensen av denne skjerpelsen, eller slepe bena etter seg – ved å følge «de til enhver tid gjeldende regler» - i de dagene som er igjen? Det får jo være Frps egen vurdering, og partiet har formaljussen på sin side. Men et parti med regjerings- og statsministerambisjoner burde ha som utgangspunkt at åpenhet er en styrke for demokratiet.