Et kaldere Kristiansand

1 day ago 2



Det er minusgrader i Ukraina, der Russland bruker kulda som våpen. Hvor kaldt blir det i Kristiansand når bystyret skal bestemme hvor mange flyktninger vi skal ta imot?

Nå vil de borgerlige partiene ta imot færre for å «sende et signal» til staten, skriver Hildegunn Seip. Foto: Marit Elisabeth Strand

Mens Russland saboterer strømforsyninga for millioner av ukrainere, i en pågående og brutal krig i vårt nære omland, diskuterer vi bosetting av flyktninger her i Kristiansand. Og i år ser det ut som om vår lange tradisjon for å stille opp og ta imot står i fare: Det brede flertallet av ansvarlige partier som i mange år har sagt ja til å bosette flyktningene IMDi anmoder om.

Nå vil de borgerlige partiene ta imot færre for å «sende et signal» til staten. Men det er ikke staten det går ut over, men de hundre som da ikke får komme hit. Hvor ansvarlig er det?

Ansvarlighet anno 2026

Å ta imot de vi blir anmodet om, er i tråd med solidaritet og nestekjærlighet, og med menneskerettighetene vi har forpliktet oss på internasjonalt. Her kan vi sette handling bak de fine ordene om solidaritet med Ukraina – og verden ellers.

Det er også i tråd med grundige vurderinger fra våre dyktige fagfolk som jobber med integrering og i tjenestene hver dag: De er tydelige på at dette kan vi få til. Om vi vil. Utfordringene beskrives og tas på alvor, og det jobbes målretta med enda bedre mottak, språkopplæring og integrering: Ny startpakke for flyktninger, mer yrkesretta helsenorsk. Her gjøres det mye godt, både av fagfolk og av den store frivilligheten her i Kristiansand.

Når det trengs bedre integrering, må svaret være å jobbe bedre med det, ikke å hjelpe færre.

Hva har endra seg?

Når KrF og Høyre nå vil «bremse», er det egentlig situasjonen som er forandra – eller mest hvordan vi snakker om den? Er verden blitt tryggere? Er Norge blitt fattigere? Eller er arbeidsledigheten blitt så bekymringsfullt mye høyere akkurat nå?

Svaret er nei. Fakta er at sysselsettinga går oppover, også blant mennesker med innvandrerbakgrunn. Selv om vi skal lære alt vi kan av andre byer for å få flere ukrainere og andre i jobb, er altså ikke dette i sum blitt verre – men bedre de siste ti årene (se Agdertall.no).

Nei, den største endringa er at flere snakker mer som Frp. Her har vi et stort ansvar som folkevalgte og medborgere. For om mennesker omtales nesten utelukkende som utgifter eller problemer, risikerer vi å bidra til å skape det utenforskapet som ingen er tjent med.

Om Høyre hermer etter Frp, og KrF hermer etter Høyre, blir Kristiansand en kaldere by. Det er trist og alvorlig. De i disse partiene som synes dette gjør litt vondt, er hjertelig velkommen til oss som vil fortsette å ta ansvar. Det vil MDG.

Akkurat nå er det fristende å mobilisere til forbønn for KrF inn mot bystyremøtet 25. februar. Det er ingen skam å vende om.

Read Entire Article