Et forsvar av utenlandskablene, og et angrep på norske politikere

Kablene har blitt et yndet debattobjekt, særlig siden de siste ble bygget i 2021. Kablene som skulle tjene Norge og hjelpe Europa med å kutte sine utslipp, har isteden fått skylda for å skape gigantiske prishopp i Norge og rasere norsk natur. Men jeg er ikke bare for strømkablene, jeg er til og med for å bygge flere. Samtidig må jeg skuffe mine kabelvenner, og innrømme at jeg er illsint på hvordan norske politikere har håndtert innføringen av dem.

De aller fleste er for en grad av strømutveksling. Strømutveksling gjør at vi kan importere strøm når vi ikke produserer nok selv, og at vi eksporterer når vi produserer mer enn vi bruker selv. Hvis ikke vi skulle hatt noen kabler til andre land, ville vi måttet bygge helt enorme mengder mer kraft enn i dag, for å sikre at vi hadde nok kraft om det er et år med lite nedbør og vind, eller potensielle angrep på krafta vår. Det ville krevd enorm naturnedbygging, og økt risikoen for kraftmangel. Vi har hatt strømsamarbeid med andre land i mange tiår, og her i Kristiansand går kablene Skagerrak 1-4 ut. De to første kablene i rekka, Skagerrak 1 og 2, må fornyes i 2026 om de fortsatt skal holdes i drift, og flere vil hindre at det skjer. Det vil være dumt å ikke fornye kablene, men å beholde dem bør også bety at vi må være smartere. Det er særlig på strømpris, natur, og en ærlighet om klimaeffekten av kablene politikere må prestere bedre. At vi eksporterer kraft når prisen i utlandet er høyest, og importerer når det er billigst, betyr at vi på papiret kommer bedre ut økonomisk. Realiteten er dessverre en annen for mange nordmenn. Papirregnestykker som dette må kabelforkjempere som meg forstå at ikke holder vann, fordi det er en grov forenkling. I en stabil verden ville kanskje dette stemt, men det er også en ærlig sak at kablene til utlandet, og særlig de nyeste, ble bygget i en kontekst der man ikke regnet inn at Europa skulle stå i en enorm energikrise skapt av Putin. Man gikk også stille i dørene mot en tysk energipolitikk som innebar å stenge alle kjernekraftverk, som fordi det er stabil og ikke væravhengig kraft, stabiliserer strømtilførselen. Prisene hadde hoppet i været av Putins energikrig uavhengig av om vi hadde bygget de siste kablene eller ikke, men det er heller ikke poenget. Det er sant at prisen fra andre land smitter over til Norge når vi har flere strømkabler, i hvert fall til en viss grad. Pengene fra prishoppet kunne gått tilbake til folk, men har ikke gjort det på en rettferdig måte. Med dagens strømstøtteordning gir man mest støtte til de med høyest forbruk, som er en ekstremt effektiv måte å gi mest penger til de med mest fra før, nemlig den klassiske familien med varmekabler i garasjen som sløser store mengder strøm. Man burde heller gitt strømstøtte ut direkte til folk, likt, uavhengig av strømforbruk. Da ville de fleste sittet igjen med mer, og man ville tjent enormt på å redusere eget strømforbruk, siden pengene man får fra staten forblir det samme.

For å forenkle strømmarkedet, er realiteten er at vi i mange år har måttet steppe inn med vår vannkraft når det ikke blåser eller er sol på kontinentet, og pengene blir fordelt skjevt. Dette viser ironisk nok et viktig poeng som ofte glemmes, nemlig at kraftkablene bidrar til å kutte utslipp i Europa. Krafta kontinentet bruker når det ikke bruker fornybar energi, er så å si alltid kull eller gass, som er variabel og lett justerbar kraft. Strømutveksling er derfor ett av de mest effektive klimakuttene vi kan gjøre.

Jeg mener at vi burde kunne regne i hvert fall deler av disse utslippskuttene på det norske klimaregnskapet. Dette er fordi det tross alt er vår energiutbygging som sørger for at Europa kutter utslipp, og da er det bare rettferdig at vi kan bruke deler av krafta til å nå egne klimamål. Dessverre er det også slik at selv om ytterligere påkobling til det europeiske strømmarkedet skulle hindre for store naturødeleggelser, har trykket for å bygge ned norsk natur for å bygge kraft blitt større, fordi utenlandskablene har gjort kraftutbygging mer lønnsomt. Men det er viktig å få frem at det er norske politikere som sørger for at vi bygger ned natur, ikke kablene i seg selv. Om vi har politikere med mot, som verner natur og legger til rette for at vi produserer kraft på arealer der vi allerede har ødelagt, trenger ikke mer natur å ofres for å bygge ut kraft. Alt dette er mulig, men norske politikere har etter min mening feilet. For selv om Norge tjener på strømutveksling, er det veldig mange folk i Norge som ikke gjør det slik vi bruker pengene. Og selv om utveksling kan redde natur, gjør vi det ikke med dagens politikere. Og selv om kablene kutter utslipp, får vi ikke si høyt at det er våre kutt. Jeg håper vi fornyer lisensene til Skagerrak 1 og 2. Det vil tjene Norge både og Europa godt, både økonomisk og klimamessig. Samtidig håper jeg minst like mye at vi får en ordentlig gjennomgang av hva vi gjør med de godene strømutveksling gir oss, for i dag er vi svært dårlige på akkurat det.