Et diskuterbart regelverk?

Ofte er det mangel på tid og ressurser. Systemet kan også framheve elevers svakheter i stedet for å støtte deres fremgang.

Leila har opplevd utfordringer: «Jeg ville ta norskeksamen for de med norsk som andrespråk, men fikk ikke lov fordi jeg ikke stryker i norsk. Dette er frustrerende, og systemet hindrer oss framfor å hjelpe».

En SNO-lærer kritiserer hvordan systemet ikke gir fritak i engelsk før man stryker flere ganger: «Det føles som om systemet gnir inn at man er dårlig. Vi trenger mer forståelse når vi jobber med minoritetsspråklige».

En rådgiver nevner utfordringer som 10 prosent fraværsregel, som kan virke urimelig for ungdommer med vanskelig bakgrunn: «De er her uten familie, fra krig. Prestasjonen deres blir ikke fullt ut forstått når vi møter dem med vanlige forventninger».

Både elever, lærere og rådgivere mener systemet må bli mer fleksibelt og støttende. Nåværende regelverk kan føles demotiverende og lite mestringsorientert. Endringer er nødvendige for å gi bedre støtte til minoritetsspråklige elever.

Rådgivere sier: «Vi trenger flere ressurser for å hjelpe disse ungdommene. For eksempel en mormålslærer inn i videregående skole. Det mangler vi».

En SNO-lærer sier det går for sakte: «Med bare to timer i uka er det vanskelig å få gjort noe. Vi trenger mer tid og ressurser».

Systemet må endres for å gi minoritetsspråklige elever bedre muligheter i skolen. Elever, lærere og rådgivere mener at selv om det er gode intensjoner bak lovverket, er det i praksis at utfordringene ligger. Det mangler tid, ressurser og tilpasset undervisningsmateriell. En evaluering og tilpasning av systemet er nødvendig for å møte alles behov, uavhengig av språk og kultur.

Informasjonen og sitatene er hentet fra rapporten «Strukturell rasisme i Kristiansand kommune» fra 2024.