– Et aldri så lite sjokk

Prisveksten i Norge havnet på 3,3 prosent i oktober, når man måler mot samme måned i fjor. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det var ventet at den totale prisveksten skulle falle betydelig i oktober. Årsaken er Norgespris på strøm.

Flere økonomer hadde ventet at prisveksten skulle enda mer ned til rundt tre prosent. Norges Bank anslo at den skulle helt ned til 2,7 prosent. I september lå totalinflasjonen på 3,6 prosent.

Strømprisene er i stor grad det som reduserer prisveksten, og Norgespris-ordningen bidrar til et fall, påpeker SSB.

Norgespris ble innført fra 1. oktober. Støtteordningen gir folk mulighet til å velge fastpris på 40 øre kilowattimen før nettleie og avgifter, noe som krever at man binder seg ut 2026.

Ekspertene mener Norgespris vil lønne seg for de tre strømprisområdene i Sør-Norge. I starten av november hadde totalt 35,2 prosent av husholdningene og 47,7 prosent av hyttene i Norge som helhet valgt Norgespris, ifølge Elhubs statistikk.

Kjernehopp

Nedgang i den generelle prisveksten betyr ikke nødvendigvis mye for renten.

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av. Den ser bort fra energipriser og avgiftsendringer.

Kjerneinflasjonen steg til 3,4 prosent, som var høyere enn ventet.

Økonomene ventet at kjerneinflasjonen skulle bli liggende i ro på 3 prosent, som i september. Norges Bank hadde på sin side spådd at den ville ligge på 3,2 prosent.

– Inflasjonssjokk

– Et skikkelig hopp, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie om kjerneinflasjonen.

– Dette gir grunn til å vente at Norges Bank vil drøye en god stund før renten blir satt ned, fortsetter sjeføkonomen.

Haugland sier at tallene for september var overraskende lave, og at de ferske tallene var overraskende høye, men at samlet er de i tråd med Norges Banks rentebane. DNB Carnegie venter rentekutt i juni neste år.

– Et aldri så lite inflasjonssjokk, skriver Handelsbanken i sin morgenrapport.

Meglerhuset påpeker at det er flere forhold som sørger for den høye underliggende prisveksten, i rapporten signert sjeføkonom Marius Gonsholt Hov og sjefstrateg Nils Kristian Knudsen.

– Det er bare å glemme noe rentekutt med det første, mener Handelsbanken.

– Om noe er vi styrket i troen på at det ikke blir noe rentekutt før tidligst i september neste år. Og skulle vi få flere tall som i dag, kan det for alvor spøke for videre rentekutt overhode.

Norges Bank holdt renten uendret på møtet i forrige uke.

Sentralbanken mente da at utviklingen i økonomien hadde vært omtrent som de hadde sett for seg siden de kuttet i september. På septembermøtet varslet de at renten trolig ikke blir satt ned like raskt som de så for seg tidligere. Nå i november sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at de «har ikke hastverk med å sette renten ned».

Matprisene økte

Prisene på matvarer og alkoholfri drikke steg med 0,6 prosent på månedsbasis, fra september til oktober. Dette føyer seg inn i rekken av sterke prisøkninger i dette månedsskiftet de siste årene, skriver SSB.

– De siste to tiårene har vi vært vant til at prisene på mat og drikke faller i oktober. Men de siste tre årene har vi i stedet målt betydelige oppganger fra september til oktober. Det gjør vi også i år, så her har prisdynamikken endret seg de siste årene, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Sammenlignet med samme tid i fjor var prisene på mat og alkoholfri drikke opp 6,2 prosent. Kaffe, sukker, fersk torsk og sjokolade er blant matvarene som har steget mest i pris det siste året.

– Prisveksten på mat og drikke er fortsatt sterk, og dette er fortsatt den varegruppen som trekker KPI mest opp, når vi tar hensyn til både størrelsen på prisveksten og hvor mye varegruppen utgjør av husholdningenes samlede konsum, sier Kristiansen.

Åpen

Møbler og elektronikk var andre varer som trakk prisveksten opp i oktober.

– I september registrerte vi en del tilbudskampanjer på møbler. I oktober gikk prisene opp igjen, noe som gjør at vi får en sterk oppgang for denne varegruppen, sier Kristiansen i SSB.