Espedals kamp mot barbariet

Hele sivilisasjonen står på spill i Tomas Espedals glitrende novellesamling om språk, penger, blomster og krig.

Tomas Espedal viser, stort sett uten å moralisere, at kunnskap er en vedvarende sivilisasjonsprosess som bør være en forpliktelse for ethvert menneske. Foto: Jakob Dall/Gyldendal

Den første gangen jeg plukket opp en bok av Tomas Espedal, var det for å posere med en smartere bok. Ikke for noen andre, jeg var hjemme alene en kveld og hadde ikke noe annet å gjøre. Jeg var sikkert rastløs og hadde et behov for å utrette noe. Det gjorde nok mitt unge selv godt å føle seg som en moden leser, en som leste en bok om å lese, drikke og overskride – om å blomstre, på et vis – selv om jeg helt sikkert ikke leste mer enn noen titalls sider av Espedals «Imot naturen» (2012).

Jeg har mange slike minner, og kanskje er det derfor jeg leser Espedals nye novellesamling «Mens det ennå er for sent» med en slags skadefryd, særlig i lys av den rullende leseskam-debatten. For jeg syns leseskam-begrepet resonnerer i meg, men ikke som et problem.