De siste årene har det vært rapportert om øking i mobbing i norske skoler. Det siste året har tallet riktignok vært stabilt, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Nå har Erna Solberg sett seg lei på bråkmakere i skolen, og ønsker å ta store grep. Hun vil starte med å få slutt på det hun mener er hindre mellom skolene.

– I dag er det ikke lov å dele informasjon om konflikter og andre viktige ting om elever som bytter skole eller skal fra ungdomsskolen til videregående, sier Solberg.
Hun mener derfor taushetsplikten må endres. Da kan informasjon om unge i risiko for kriminalitet flyte friere mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern.
Formålet er å hindre konflikter når elevene skal begynne på ny skole.
– Det må til hvis du skal sette sammen klasser som kan fungere på en god måte, sier Erna Solberg til TV 2.
– Det er ikke alt vi kan gjøre
Ved å fjerne hindre taushetsplikten får skolene vite hvilke elever som har konflikter og hvem som for eksempel selger rusmidler. Denne informasjonen kan brukes for å hindre at disse elevene havner i samme klasse eller på skole.
– Hvordan vil dette hjelpe? De kan jo fortsatt havne i konflikt i friminuttene eller på fritiden og ha kontakt digitalt?

– Det er ikke alt vi kan gjøre. Du kan ikke stoppe konflikt på det digitale. Men du kan sørge for at det er ro i klasserommet, og at skolen vet om det, sier Solberg.
På spørsmål om det ikke kan virke stigmatiserende at elevene får et bråkemakerstempel før de har begynt på skolen, er politikeren tydelig.
– Jeg tenker at lærerne og skoleledelsen er ganske profesjonelle på disse tingene. Det er jo ikke sånn at alle andre elever skal vite om det, at det skal være et stempel totalt sett, sier partilederen.
– Jeg ser den gode intensjonen
Hege Bae Nyholt (R) er leder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun er ambivalent når det kommer til forslaget fra Høyre, og mener det er tungtveiende argumenter på begge sider.

– Jeg ser den gode intensjonen fra Høyre, men det er også viktig å ivareta rettssikkerheten til mennesker som ikke er myndige, sier Nyholt til TV 2.
I motsetning til Høyre, er hun ikke fremmed for at en slik endring vil gjøre at elever får stempel som bråkmaker.
– Alle har rett på tilrettelegging, men også å starte med blanke ark.
Mener det trengs i Oslo
Julie Remen Midtgarden er byråd for utdanning i Oslo. Hun mener Osloskolen trenger disse tiltakene, fordi stadig flere elever utfordrer skolesystemet.

– Det er mange elever som har ekstra utfordringer, og som også forplanter seg inn i skolen. Det er større samfunnsutfordringer med ungdomskriminalitet, vold, trusler, som også forflytter seg inn i skolen. Men skolen må ha forutsetninger til å kunne løse det, sier Midtgarden til TV 2.
Vil kaste ut mobberne
I tillegg til å fjerne hindre taushetsplikten, ønsker Høyre å gi skolene mulighet til å kaste ut elever som mobber andre.
– Det viktigste er alltid å forsøke å sette inn tiltak på skolen først. Men når eller hvis det går så langt at man ikke klarer å løse det, så er det jo det at i mange tilfeller så ser vi at det er ofre som velger å bytte skole. Vi mener at det ikke skal være offeret som skal ta den belastningen det er, sier byråden.

På spørsmål om de ikke bare flytter problemet ved å tvangsflytte mobberen, er Erna Solberg tydelig.
– I dag er det sånn at veldig ofte er det offeret som må flytte. Og det gjør de fordi de ikke orker mer. Det har vi hørt mange historier om gjennom media. Vi mener mobberen skal flytte, ikke offeret.
Hun mener at ved å bytte skole, vil de som mobber andre få en annen ramme rundt seg og kanskje ikke måtte hevde seg ved å plage andre.
Hege Bae Nyholt i Rødt er derimot uenig. Hun mener forslaget viser stor manglende forståelse fra Høyre på hva som er årsaken til mobbing.
– Også de som mobber trenger hjelp, støtte og «backing».