Erik (60) måtte vente i 68 uker på å få hjelp

1 month ago 29

I 68 uker ventet Erik Johannessen (60) på å få tilpasset høreapparatet.

I løpet av den tiden hadde han begynt å bekymre seg for om manglende hørsel hadde fremskyndet en demens.

Saken oppsummert

Erik Johannessen ventet i 68 uker på tilpasning av høreapparat, noe som førte til bekymringer for demens på grunn av forverret hørsel og kognitiv funksjon.
Lang ventetid skyldes mangel på audiografer. Johannessen måtte kjøre lange avstander for timer som endte med å bli avlyst, før han fant hjelp privat i Kirkenes.
Over én million nordmenn har nedsatt hørsel. Hørselshemmedes Landsforbund advarer om krise i hørselsomsorgen, forårsaket av for få fagfolk og lange ventelister.
Regjeringens ventetidsløfte tar sikte på å redusere ventetider i helsetjenesten. Helsedirektoratet jobber med å forbedre tilbudet til hørselshemmede og øke antall kvalifiserte audiografer.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

– Jeg fungerte ikke kognitivt, sier Johannessen til TV 2, og forteller at familien ble veldig bekymret for han.

Han har levd med nedsatt hørsel og tinnitus siden 2014, og fikk sitt første høreapparat i 2016. Men da hans daværende høreapparat sviktet for to år siden, kom tinnitusen tilbake som en «eksplosjon».

– Summetonen holdt meg våken hver natt. Overskuddet og gleden forsvant, sier Johannessen.

Han beskriver at han gradvis endret væremåte. Fra å være en positiv «Duracell-kanin» med full fart hele tiden, til at han trakk seg tilbake og isolerte seg selv mer og mer.

– Jeg mistet meg selv egentlig, den humørfylte og aktive personen jeg bestandig har vært. Det har vært kjempevanskelig.

Lang ventetid

Det var kona til Johannessen som til slutt dro han med seg til legen. Der ble det konstatert at han var deprimert og utbrent. Han ble langtidssykmeldt fra jobben som lærer og rådgiver.

Siden han allerede hadde erfaring med hørselsproblemer, visste Johannessen at et riktig tilpasset høreapparat ville være redningen. Utfordringen var at det var altfor lang ventetid på å få det tilpasset.

Les hva Helsedepartementet sier om ventetiden lenger nede i saken.

– Det er fordi det ikke er audiografer. Det er de som må justere og tilpasse høreapparatene, forklarer han.

Johannesen forteller at han tre ganger kjørte den tre timer lange kjøreturen fra Hammerfest til Karasjok for time hos audiograf, for så å få beskjed om at timen ble avlyst.

Til slutt fant han et privat tilbud i Kirkenes.

– Det var helt magisk.

Han forteller at det var som at alle dørene åpnet seg igjen. Endelig kunne han føre en samtale og være en del av omgivelsene.

Varslet krise

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Inger Helene Venås, forteller at Johannessen er langt fra alene. Over én million mennesker i Norge har en eller annen grad av nedsatt hørsel.

Og mange er på bristepunktet.

– Dette handler i stor grad om at det er for få hender i hørselsomsorgen.

Venås forteller at de blir kontaktet av mange som sier at de står i en «helt håpløs situasjon», og at hun vet om mennesker som har ventet i to og et halvt år på å få tilpasset høreapparatene sine.

– Dette er en varslet krise, og det har vært lange køer i hørselsomsorgen lenge. Flere og flere trenger høreapparat, men ikke nok mennesker utdanner seg og jobber med å tilpasse disse.

Nå håper hun at hørselsomsorgen blir prioritert av helseministerens ventelisteløfte.

Ventetidsløftet

Regjeringen lanserte i mai en historisk satsing for å få ned ventetiden i offentlige helsetjenester, Ventetidsløftet.

Susanne og én million nordmenn sliter med samme utfordring

– Vi vet hvor viktig hørsel er, og det gjør inntrykk å lese Erik Johannessens historie, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Å ha gode høreapparater og å få dem tilpasset er viktig for livskvaliteten, nettopp slik Johannessen forteller om.

Esten Borgos, Borgos Foto AS / regjeringen.no

Bekeng bekrefter at Helsedirektoratet arbeider med å forbedre tilbudet til hørselshemmede.

Direktoratet utreder blant annet tiltak for å øke kompetansen i kommunene om hørselstap, og å utdanne og beholde dyktige audiografer.

– Fagfolkene må få frigjort tid til pasientbehandling, og bruke mindre tid på administrative oppgaver.

– En god hørselsomsorg er avhengig av godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester, sier Bekeng.

Risiko for demens

Generalsekretæren i Hørselshemmedes Landsforbund forklarer at erfaringsmessig ser de at mange med hørselsproblemer trekker seg tilbake fordi de ikke klarer samspillet med andre. Det igjen fører til ensomhet, depresjon og ulike type helseutfordringer.

– Ubehandlet hørselstap er risikofaktor nummer én for å utvikle demens, forklarer hun.

Hun viser til en studie gjort med over 400.000 personer som peker på sammenhengen mellom hørselsproblemer og demens. Den viste at du har nesten 50 prosent høyere risiko for å få demens hvis du har ubehandlede hørselsproblemer.

Venås påpeker at det er desto viktigere at folk får rask hjelp når problemene dukker opp.

Johannessen, som selv har brukt høreapparat i mange år, forteller at han merker en klar forskjell på ventetiden nå og for ti år siden.

– Første gang jeg ble utredet gikk det bare noen måneder til jeg fikk hjelp. Ventetiden har økt dramatisk, sier han og fortsetter:

– Det er unødvendig at oppegående og friske mennesker skal miste muligheten til å delta fordi vi ikke får hjelp med hørselen. Når vi vet hvor enkelt det kan gjøres.

Selv om han fremdeles er sykemeldt, er planen å komme seg tilbake til arbeidslivet.

– Jeg har vært i kontakt med nærmeste leder. Når jeg kommer tilbake, så skal vi sette oss ned for å finne ut hva min fremtid skal være.

– Jeg er ikke ferdig. Jeg skal bidra.

Read Entire Article