Er vi klare for krig?

KOMMENTAR: Det finnes ingen overordnet og konkret plan for hva næringslivet skal gjøre dersom det skulle oppstå en krise, eller i verste fall krig. Det bør regjeringen få på plass så snart som mulig.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa på NHO-konferansen at næringslivet en svært viktig del av den nasjonale sikkerhetsgarantien. Næringslivet selv vet ikke helt hva de skal gjøre i en krise. Foto: Heiko Junge / NTB

– For de av dere som tror at dette kommer til å gå over, dere tar feil. Det er mørke skyer over Europa og over Norge. Derfor må vi jobbe mye tettere sammen, både innad i Norge og med Europa, sa sjef for Sjøforsvaret, Oliver Berdal.

– Det siste Mette Frederiksen sa til meg, var å si at «det er alvor nå, Jonas», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om konflikten mellom USA og Danmark om Grønland og om hva den danske statsministeren hadde sagt til ham under tirsdagens møter i Paris.

Begge sto på scenen på Nova Forum i Lillestrøm, der de talte til næringslivsledere og politikere under NHOs årskonferanse onsdag.

Beredt?

I fjor var snakkisen på årskonferansen stort sett formuesskatt. Tidligere har tema vært både kraftutbygging, klima og energi.

I år skulle tema være innovasjon, som det til dels også var. Men det som tok den aller største plassen var sikkerhet og beredskap. Kanskje ikke så rart når regjeringen har kalt dette «den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig» og kalt inn til orientering i Stortinget.

Men hva gjør så næringslivet dersom situasjonen i Norge blir så alvorlig at samfunnet ikke lenger kan fungere som det skal? Er vi beredt, har vi oversikt, vet alle hva de skal gjøre, er de forberedt på å samarbeide? Har de planene klare for å produsere de varene vi trenger i en krise?

Svaret var et ganske rungende nei. Vi er ikke beredt.

Beredskap

I et forsøk på å lette stemningen, hadde NHO spilt inn små filmsnutter der ulike næringslivsleder skulle fortelle hvordan de selv lå an på beredskapslagrene sine. Noen kunne fortelle at de hadde skaffet seg sveiveradioer, andre hadde ikke nok vann og noen hadde satt oppgaven ut til ektefellen.

Men det er ikke bare på privaten at bedriftslederne i Norge føler at de ikke er helt klar for det som kan komme til å skje.

Ifølge en rapport fra KPMG er det bare én av tre bedriftseiere som oppfatter at bedriften deres er en del av totalberedskapen. Selv om det stadig sies fra myndighetshold at de er det.

I september lanserte DSB egenberedskapsråd for norske virksomheter. Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB, sa da til NRK, at det viktigste bedriftene kan gjøre er å ha oversikt over hva som virkelig er viktig hos dem.

Direktør for cybersikkerhet i KPMG, Bente Hoff, sa på NHO-konferansen at selskapene er flinke på beredskap og ofte øver for seg selv, men at alle savner instrukser og informasjon om den store sammenhengen.

Odin Johannessen, direktør for Næringslivets sikkerhetsråd, sa: – Er vi beredt på den neste krigen? Nei, det er vi ikke.

Se til Finland

– Finland er godt beredt, men hva skal vi gjøre i Norge? Hvis strømmen går, klarer dere å levere varer og tjenester? sa Hoff til næringslivslederne.

I Finland har de det de kaller «kontraktsbasert beredskap». Det betyr i praksis at staten samarbeider med rundt 1500 bedrifter og organisasjoner som skal bidra til at landet får forsyningene og tjenestene de trenger i en krise.

Finland har blant annet store lagre med korn og andre viktige varer. Norge har lagt ned kornlagrene, og er blant de minst selvforsynte landene i verden.

I november sa direktør for planleggings- og analyseavdelingen i den finske forsyningsberedskapssentralen, Axel Hagelstam, til Aftenposten i tillegg at en lærdom Finland har tatt fra Ukraina-krigen er at de også må ha evnen til å reparere kritisk infrastruktur underveis. Som varme, elektrisitet, internett og telekommunikasjon.

Finland vil nå kartlegge hvor de er sårbare og akkurat hva de trenger for å klare seg.

Vag strategi

– Dere er en tredjedel av den nasjonale sikkerhetsgarantien, sa Støre fra talerstolen på NHO-konferansen om det norske næringslivet og deres rolle framover. Han henviste til regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lagt fram i mai i fjor.

Men denne strategien er ganske vag på hva næringslivets rolle og oppgaver egentlig skal være.

Den sier litt overordnet om at vi må opprettholde strategisk viktige næringer og en sterk industribase:

«Vi skal legge til rette for at det finnes norskeide selskaper innenfor strategisk viktige næringer som telekommunikasjon, bank, finans og romteknologi» og «næringslivet og frivilligheten rår over avgjørende kapasitet, infrastruktur og kompetanse for forsvaret av landet og skal sammen med fagbevegelsen og kommunene trekkes tettere inn i beredskap og planlegging. Vi skal sammen sikre at samfunnets ressurser kan benyttes effektivt ved alvorlig krise eller krig».

Vi må ha god matvareberedskap og trygg mat- og vannforsyning og arbeide for å inngå forpliktende partnerskap som ivaretar det vi trenger, heter det også i sikkerhetsstrategien.

Kom i gang!

Regjeringens strategi, som er et hefte på 30 sider, bør ikke være det næringslivet baserer seg på i en krisesituasjon. Den bør bare være et grunnlag for en mer konkret plan der den enkelte bedrift lett kan forstå hva akkurat deres rolle vil være i en krise.

Som Rita Karlsen, konsernsjef for sjømatbedriften Br. Karlsen på Senja, sa på NHO-konferansen:

– Vi ønsker å bidra inn, men vi er usikre på hva myndighetene ønsker av oss. Vi bryr oss ikke om vi er med i et råd eller utvalg som skal finne ut av dette, bare fortell oss hva vi skal gjøre.

Hvis vi virkelig er, som regjeringen sier, i «den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig» er det langt på overtid å begynne å konkretisere og samordne disse planene.