Trumps fredsplan:
Dersom Ukraina signerer den fremlagte fredsavtalen i sin nåværende form, vil det være et «kapitulasjonsdokument», ifølge krigseksperter.
Publisert 21.11.2025 13:01
USA og Russland har i det skjulte laget en omfattende 28 punkts fredsplan, som de mener skal ligge til rette for en kommende fred i Ukraina.
Fredsplanen ble lekket av Axios, som skriver at kravene legger hardt press på Ukraina til å inngå en avtale innenfor en «aggressiv tidslinje».
Flere av kravene i den såkalte fredsplanen blir møtt med sterk kritikk.
– Dette er Vladimir Putins ønskeliste til julenissen, sier tidligere generalløytnant i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug, til TV 2.
Krigseksperten omtaler avtalen som et rent «kapitulasjonsdokument», dersom det blir underskrevet i sin nåværende form.
Åpner for nye angrep
Avtalen gjenspeiler mange av de kravene som Russland har fremmet helt siden de gikk til fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Dalhaug, som har ledet OSSEs observatørkorps i Ukraina mellom 2016 og 2019, understreker noen av kravene utmerker seg i større grad.
Ukraina må gi fra seg full kontroll over Donbas-regionen, med hele Luhansk og Donetsk fylke, også de delene som er under ukrainsk kontroll i dag.
Området inkluderer delene hvor Ukraina har etablert sitt viktige «festningsbelte», som bidrar til å beskytte sentrale byer i landet.
Russland krever også at Ukraina i betydelig grad reduserer hærstyrken sin, og det legges begrensninger på hvilke våpensystemer landet kan ha.
– Dette vil gi Russland en strategisk posisjon for å kunne starte et nytt angrep på et svekket Ukraina etter at fredsavtalen er inngått, advarer Dalhaug.
Han mener den røde tråden i fredsplanen tilsier at to parter – USA og Russland – vil komme vinnende ut, mens Ukraina vil bli den tapende parten.
Dette er alle de 28 punktene i utkastet:
1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
2. Det skal inngås en omfattende ikkeangrepsavtale mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg ytterligere.
4. En dialog mellom Russland og Nato skal finne sted, med USA som megler. Målet er å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape grunnlag for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses fra 800.000-850.000 til 600 000 personell.
7. Ukraina skal gå med på å forankre inn i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato, og Nato godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
8. Nato godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina.
9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen
10. Den amerikanske garantien:
- USA skal motta kompensasjon for garantien.
- Dersom Ukraina invaderer Russland, mister landet garantien.
- Dersom Russland invaderer Ukraina, skal det – i tillegg til en avgjørende koordinert militær respons – gjeninnføres alle globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler i denne avtalen skal trekkes tilbake.
- Dersom Ukraina uten grunn skyter en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, anses sikkerhetsgarantien som ugyldig.
11. Ukraina skal være kvalifisert for EU-medlemskap og vil få kortsiktig, preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken skal behandles.
12. En omfattende global tiltakspakke for gjenoppbygging av Ukraina, inkludert men ikke begrenset til:
- Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i hurtigvoksende næringer, som teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
- USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
- En felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder.
- Utvikling av infrastruktur.
- Utvinning av mineraler og naturressurser.
- Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse prosjektene.
13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
- Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og avtales trinnvis og fra sak til sak.
- USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
- Russland skal inviteres til å gjenoppta medlemskap i G8.
14. Frosne midler skal brukes slik:
- 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina.
- USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for gjenoppbyggingen av Ukraina.
- Frosne europeiske midler skal frigjøres. Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder. Målet er å styrke relasjoner og skape felles interesser som gjør det mindre sannsynlig at en ny konflikt oppstår.
15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-avtalen.
18. Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i henhold til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
19. Kjernekraftverket Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og kraftproduksjonen skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet for å fremme forståelse og toleranse mellom ulike kulturer og eliminere rasisme og fordommer:
- Ukraina skal vedta EUs regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter.
- Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettigheter for ukrainske og russiske medier og utdanning.
- All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys.
21. Territorier:
- Krym, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA.
- Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, noe som innebærer de facto anerkjennelse langs denne linjen.
- Russland skal gi fra seg andre avtalte territorier de kontrollerer utenfor de fem regionene.
- Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer, og denne tilbaketrekningssonen vil anses som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium som tilhører Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.
22. Etter at fremtidige territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier gjelder ikke dersom denne forpliktelsen brytes.
23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
24. Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse gjenværende saker:
- Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis.
- Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.
- Et program for familiegjenforening skal gjennomføres.
- Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsen til konfliktens ofre.
25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
26. Alle parter i konflikten skal få full amnesti for sine handlinger under krigen, og går med på ikke å fremme krav eller behandle klager i fremtiden.
27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet, ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å starte gjennomføringen av avtalen.
(Kilder: Axios, Financial Times, the Telegraph).
Manglende sikkerhetsgarantier
Dalhaug frykter at konsekvensene totalt sett vil bety et svært svekket Europa i fremtiden.
– Det som overrasker meg, er at USA setter seg ned sammen med Russland og lager et dokument som i realiteten speiler alle russiske krav, og ikke tar noe hensyn til langsiktig sikkerhet og trygghet i Europa, sier han.
Krigseksperten får støtte fra Nupi-forsker Karsten Friis, som også trekker frem de manglende sikkerhetsgarantiene til det krigsherjede landet.
I den lekkende avtalen står det at «Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier», men ekspertene påpeker at det er flere punkter som tyder på det motsatte.
Ifølge fredsavtalen må Ukraina forankre i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato - for evig tid. Russland vil heller ikke godta at Nato skal utplassere tropper i landet.
– Ukraina skal redusere sin egen styrke, og får ikke ha Nato-styrker i landet. Da blir det ingen sikkerhetsgaranti, og det er uholdbart, sier Friis til TV 2.
Forskeren påpeker at det aller viktigste for Ukraina er å kunne forsvare seg, og hindre at krigen kommer tilbake om få år.
– Planen er helt urealistisk. Det vil også sette Europa i fare. Risikoen for at Russland vil angripe Ukraina igjen innen få år, vil være ganske høy, sier han.
Kan føre til flyktningkrise
Dersom Russland skulle få full kontroll over ukrainsk territorium i Donbas-regionen, så vil det også kunne føre til en ny flyktningkrise.
Friis omtaler de russiskokkuperte områdene som et «terrorregime», hvor folk blir torturert, arrestert og russifisert - og mister sin ukrainske identitet.
– Skulle Ukraina oppgi territorium som russerne ikke har i dag, betyr det at alle mennesker som bor der må flytte. Det kan bety millioner av nye flyktninger, forklarer han.
Friis tror at de neste dagene vil bli preget av mange samtaler mellom Zelenskyj og allierte partnere for å kunne finne en felles europeisk-ukrainsk respons på forslaget.
– Fremover vil det nok handle om hvordan man skal si nei til USA på en måte som gjør at Trump ikke gir opp, forklarer Nupi-forskeren.
Skal snakke med Trump
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekreftet torsdag kveld at han har mottatt utkastet til den amerikanske fredsplanen.
Det er verdt å merke seg at den ukrainske presidenten ikke har fått deltatt i forhandlingene rundt avtalen. Det har heller ikke EU.
Det er ventet at Zelenskyj vil snakke med Trump over de neste dagene.
– Vi er fullt klar over at USAs styrke og støtte virkelig kan bringe fred nærmere, og vi ønsker ikke å miste det, skriver Zelenskyj på Telegram.
Den ukrainske presidenten er imidlertid tydelig på at han mener Russland ikke har et ønske om fred.
– Russland har gjennom hele året bare har prøvd på en ting – nemlig å utsette sanksjoner og kjøpe seg mer tid til krigen, advarer presidenten.











English (US)