Er ofring av natur den rette veien til et grønt skifte?

Det være seg vindturbiner, solkraftverk, batterifabrikker/-senter eller brede kraftgater gjennom sårbare skogsområder. Fellesnevneren er nedbygging og ødeleggelse av til dels urørt natur, og hjemmet til dyr, insekter og fugler. I tillegg har du hemningsløs utbygging av næringsparker, datasentre og firefelts motorvei. Lokalt er Mjåvann industriområde, E39 som knapt benyttes, og planer for utbygging av Holskogen, eksempler på ukritisk næringspolitikk.

Men det som gjør meg mest urolig, er eksemplene jeg trakk frem innledningsvis. Ødeleggelse av natur under «grønt flagg». Begrepet «seile under falskt flagg» er nærliggende. Det er også fristende å nevne ordtakene «målet helliger middelet», eller «man må knuse noen egg for å lage omelett».

Mitt inntrykk er at så fort naturinngrep begrunnes med behov for grønn energi, grønt skifte og lovnader om «tilbakeføring av natur», rygger krefter som utad står på naturens side. Et dagsaktuelt eksempel er SVs representant i bystyret som er tilbøyelig til å si ja til Solkraft Sørs planer om solkraftverk, selv om det innebærer inngrep i urørt natur. Den samme vegringen ser ut til å gjelde Glitre Netts planer om breie kraftgater gjennom Vågsbygdskauen. I den saken har jeg kun registrert tydelig motstand fra Rødt, og tapre røster fra privatpersoner og velforeninger som ser verdien av kortreist natur og friluftsliv.

Det kan virke som næringshungrige politikere og ymse aktører lar seg lokke av fagre ord som verdiskapning, grønn energi og naturpositivitet. Forstår de ikke at Solkraft Sør, Bulk, Glitre Nett, Google og andre tilsvarende aktører, først og fremst er ute etter mest mulig for minst mulig? Kostnadsbevissthet er ikke galt i seg selv, men jakten på lavest mulig kostnad i kroner og øre i denne sammenhengen, gir størst mulig kostnad for natur og dyreliv. Høye kraftmaster og luftspenn gjennom Vågsbygdskauen foran jordkabel, utbygging av urørt natur foran gråsoner, eksemplene er mange og dystre.

Jeg tenker det er på tide å sette seg på en stubbe i skogen, lytte til fuglekvitter (hvis mulig), og revurdere veivalget. Kan det tenkes at redusert forbruk er en mer farbar vei?