Er Han Helge og Han Håkon «samiske nok» for Sámi Grand Prix?

13 hours ago 4



At Helge ikke oppfylte den samiske sjekklisten, ble inspirasjon til låta i SGP. Nå inntar duoen den samiske scenen med norsk tekst, på helt egne premisser.

– Du er ikke samisk nok for meg.

Det var beskjeden Helge Moen fikk da han ble dumpa.

Selv om han er fra Alta i Finnmark og har samisk slekt, så manglet han de «riktige» merkelappene den samiske jenta han deita var ute etter.

For han snakker ikke språket, og han har ikke rein.

I hennes øyne krysset han av for få samiske kriterier.

For Helge føltes det merkelig. Han visste hvem han var, men ble plutselig målt mot en sjekkliste han ikke kunne oppfylle.

En ung mann sitter foran en svart stol i et rom med en grå vegg. Han har på seg en lys t-skjorte og en caps. En mikrofon er festet til t-skjorten hans. Bakgrunnselementer inkluderer en trepanel og et skap i rommet.

Helge Moen utgjør den ene halvdelen av duoen Han Helge og Han Håkon, som nå er aktuelle med sin mest personlige låt hittil i Sámi Grand Prix.

Helge Moen utgjør den ene halvdelen av duoen Han Helge og Han Håkon, som nå er aktuelle med sin mest personlige låt hittil i Sámi Grand Prix.

– Det er en rar grunn, sier kompisen Håkon Guttormsen.

– Det hadde jeg aldri hørt, det hadde jeg aldri tenkt på at det var et scenario, svarer Helge.

Selv om han der og da stusset over grunnen til bruddet, og følte at hans samiske identitet ble betvilt, tok han det ikke bare tungt.

Hendelsen ble inspirasjon til sangen duoen nå tar med til SGP i Kautokeino: «Ingen andre».

Sammen med makkeren Håkon bruker de nettopp musikken til å utforske det litt betente temaet: Hvem bestemmer egentlig hvem som er «samisk nok»?

En liste med kriterier til noen som skal være samisk nok skrevet på en gul lapp.

Er den samiske sjekklista god nok grunn for å bli dumpa?

Grafikk: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

– Men for meg var det bare sånn: «Jeg er samisk, hva snakker du om?», sier Helge med et smil om munnen.

– Helt ærlig, jeg lo litt av det da også, nettopp fordi det føltes så surrealistisk.

Struktur møter uforutsigbarhet

Duoen har gjort suksess på TikTok med sin selvironiske stil, men bak fargerike skuterjakker og humor ligger det også personlige fortellinger om arv og tapt språk.

Når Han Helge og Han Håkon nå gjør seg klare for Sámi Grand Prix (SGP), er det med et ønske om å vise hvem de er på sine helt egne premisser.

To skuterjakker. En med gule, hvite og sorte detaljer og en med rosa, hvite og sorte detaljer.

Han Helge og Han Håkon entrer som regel scenen i skuterjakker: – Det er Alta-kulturen vår.

Han Helge og Han Håkon entrer som regel scenen i skuterjakker: – Det er Alta-kulturen vår.

Når intervjuet skal starte, sitter Helge alene i et studio i Oslo. Han er vant til struktur og jobber profesjonelt som låtskriver for alt fra K-pop til norske popartister som Synne Vo.

I tillegg er han småbarnsfar og leverer som regel i barnehage før han starter arbeidsdagen.

Derfor er det Helge som tar ansvar for planlegging. Makkeren Håkon er den i duoen som møter opp der Helge har sagt at han skal møte. Ifølge Helge har Håkon en helt egen «samisk halvtime».

– Jeg ringte ham ti på ti og vekte ham, og da sa han at han seriøst var på vei, forteller Helge og rister oppgitt på hodet.

Han prøver å ringe igjen, men får ikke svar.

En person sitter i en stol i et musikkstudio og snakker i telefon. Personen har på seg en lys genser og en grå caps. I bakgrunnen er det synlige datamaskiner med musikkprogrammer og en synthesizer. Omgivelsene er preget av lydisolering og utstyr typisk for et studio.
En person står i en døråpning iført en lang, svart jakke og en svart lue, og ser mot rommet. På veggen til høyre henger flere fotografier, mens det står en stol foran. Lys kommer fra en lampe i rommet, som har en moderne design. I bakgrunnen er det en åpen dør som fører til et annet rom.

DUOEN I ET NØTTESKALL: Helge ringer og etterlyser, før Håkon til slutt kommer sprudlende inn døra.

Det er dette som er dynamikken deres. Helge er den som organiserer. Og Håkon?

– Han ser veldig kul ut, sier Helge.

De har vært kompiser siden de gikk i 6. og 7. klasse, spilt sammen i rockeband og i bandet NorthKid.

Må det være på samisk?

De er forberedt på at det kan vekke reaksjoner at de bruker mye norsk i sangen i en samisk musikkonkurranse.

– Jeg håper ikke vi blir cancelled fordi vi synger på norsk, sier Helge.

– At ikke vi blir de som fornorsker Sámi Grand Prix, utfyller Håkon.

En person i genser og lue står bak en kontorstol i et rom med lys innredning. Personen har en mikrofon festet til genseren og gestikulerer med hendene. I bakgrunnen skinner lys inn fra et vindu, og det er en plante til høyre for personen. Omgivelsene gir en følelse av en uformell samtale eller presentasjon.

Og frykten er ikke helt ubegrunnet.

Musikkengasjerte Katri Somby mener det sender ut dårlige signaler når arrangørene velger låter med norsk tekst.

Hun følger duoen på TikTok og liker det de gjør, men hun er tydelig på at SGP-scenen har et helt spesifikt oppdrag, som handler om mer enn bare identitet.

– Samisk Grand Prix er etablert for å fremme samisk musikk, og samisk musikk har samisk språk som sin andre fot. Ord gir følelser, det er ikke bare lyden som gjør det, sier Somby.

En kvinne sitter med hånden under haken, iført en blomstermønstret jakke. Omgivelsene ser ut som et rom med nøytral innredning. Det er delvis uskarpe elementer i bakgrunnen som bidrar til atmosfæren. Bildet er fokusert på kvinnen og hennes håndstilling.

– Det finnes andre steder man kan få bekreftet sin samiske identitet.

En kvinne sitter med hånden under haken, iført en blomstermønstret jakke. Omgivelsene ser ut som et rom med nøytral innredning. Det er delvis uskarpe elementer i bakgrunnen som bidrar til atmosfæren. Bildet er fokusert på kvinnen og hennes håndstilling.

– Vi må holde stramt på at SGP er viktig for språkløfting.

For Han Helge og Han Håkon er ikke valget om å bruke norsk tekst ment som et forsøk på å «fornorske» konkurransen, men heller et bilde på situasjonen de står i.

De føler på en samisk identitet, men mangler språket som forsvant i generasjonene før dem.

– Hun skjønner bare det vi ikke skjønner

Håkon lærte aldri samisk skikkelig i oppveksten. Han sier at han ikke var så glad i skolen og så på samisktimene som «ekstra timer».

– Jeg trodde nok at jeg ikke trengte samisk da jeg var liten, sier Håkon.

En person med blondt hår iført en svart lue og en hettegenser sitter i en stol. Bakgrunnen viser grønne planter og et bord med flasker, inkludert en energidrikk. Det er et moderne interiør med enkle, nøytrale farger. Belysningen fremhever personens profil og omgivelsene.

Håkons áhkku - bestemor snakket norsk med han hele barndommen.

– Greia er det at i Masi til og med, vi snakka ikke samisk der heller. Det var norsk det gikk i.

– Og så plutselig så huska hun ikke norsk lenger, og etter en stund så huska hun ikke meg heller.

– Det er litt kjipt, sier han.

Da Håkon var liten, var han veldig glad i besteforeldrene sine i Masi.

– Jeg tror jeg var mer i Masi hos áhkku og áddja (bestefar) enn hos mamma og pappa. Jeg ville sove over og bare henge der og snakke med dem.

Nå må han ha hjelp av søstrene til å oversette og tolke når han er på besøk.

– Det er litt rart, sier han.

– Men man skjønner jo hvor det kommer fra. Det er en greie med fornorskninga, og så er det demens. Så det er jo to faktorer der.

Håkon beskriver seg selv som en «late bloomer» som prøver å ta språket tilbake. For i sangen «Ingen andre» synger de versene på samisk og refrenget på norsk.

– Hun skjønner ikke refrenget. Hun skjønner bare det vi ikke skjønner.

  • Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom, der samebarna følger med etter beste evne, selv om undervisningen foregår på fremmeds

    Sverre A. Børretzen / NTB

    Fornorskingspolitikken

    Gjennom hundre år, fra midten av 1800-tallet til 1960-tallet, førte den norske staten en aktiv fornorskingspolitikk overfor samer og kvener.

    Fornorsking betyr å motarbeide urfolks og nasjonale minoriteters språk og kultur og erstatte med norsk språk og kultur.

    Samiske og kvenske barn ble sendt på internatskoler. Flere forteller at de ble straffet for å snakke samisk.

  • Karasjok Finnmark januar 1950. Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom der det undervises i norsk for samebarna. John Anders Anti står ved tavla og peker på ordene mens han leser. Lærerinnen heter Anna Mørk.Foto Sv. A. Børretz

    Sverre A. Børretzen / NTB

    Hvorfor fornorsking?

    Mange grunner ble trukket frem for å rettferdiggjøre fornorskinga.

    Datidens raseforskning utpekte samer som "kortskallede", og det var en utbredt tanke at man ville "sivilisere" samene ved å gjøre dem norske.

    I tillegg ble samene sett på som en sikkerhetstrussel, fordi myndighetene ikke visste om de ville støtte Norge i en eventuell invasjon fra naboland.

  • Bilde av kommisjonen tatt på UiT Norges arktiske universitet Tromsø våren 2019

    David Jensen / Wikimedia Common

    Sannhet og forsoning i ettertid

    Både Kongen og Stortinget har i ettertid bedt om unnskyldning for fornorskingen. Flere tiltak er satt i gang for å rette opp i fortidens urett.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen gransket konsekvensene av politikken, og konkluderte med at den har satt dype spor i samiske og kvenske samfunn.

    Hets, uvitenhet og utfordringer knyttet til egen identitet var blant funnene de gjorde.

I Helges familie har ikke det samiske alltid vært synlig.

– Jeg føler ikke at det er en spesiell historie. Jeg føler at uendelig mange familier i Finnmark, Troms og Nordland har det akkurat sånn. Og det er samme historie som går gang på gang på gang, forteller Helge.

Historien om generasjoner som ikke har vært åpne om sin samiske identitet.

Historien om at språket og kulturen har blitt gjemt, men ikke glemt.

Bilde av en gutt med en samisk lue som kniper igjen øynene.

Helge joika ofte av glede som barn.

Foto: Privat

Helge joika ofte av glede som barn.

Foto: Privat

Helges bestefar begynte å snakke samisk etter han hadde hatt et slag.

– Han passa ikke like mye på det. Plutselig tok kona ham i å hjelpe søskenbarnet mitt med samiskleksene fordi han plutselig kunne flytende samisk, forteller han.

Og historien om etterkommere som tar tilbake den samiske kulturen og språket med stolthet.

En illustrasjon av en mannlig karakter som tar av seg dressen som supermann med en samisk kofte under.

Mange samer gjemte sin samiske identitet som en konsekvens av fornorskninga.

Mange samer gjemte sin samiske identitet som en konsekvens av fornorskninga.

– Pappa sa at hver eneste gang jeg var glad da jeg var tre–fire år, så joika jeg.

En viktig fortelling

Det er nettopp historien bak låten som gjorde at SGP valgte å ta den med. Produsent i samisk påskefestival Ol Johan Gaup forteller at de mener sangen tar opp en viktig utfordring i samfunnet.

– Her er jo språket hele historien i sangen. Karakteren som synger den, vil gjerne ta del av det samiske språket. Sangen handler om å ta det tilbake, og forteller om hvordan karakteren sliter med det, sier Gaup.

En person står med armene foldet foran seg i snødekt landskap. Personen har på seg en tradisjonell samedrakt, preget av fargerike detaljer og broderier. Bakgrunnen viser snø og trær, som gir en vinterlig kontekst. Bildet har ikke synlige grafiske elementer.

– Det er flere unntak enn regler, sier produsent Ol Johan Gaup

Foto: Pressebilde

Gaup har forståelse for poengene til Katri Somby, men mener SGP har et ansvar for å åpne opp.

– Det er et ansvar som vi bærer på alvor. Målet vårt er også å åpne språket, slik at flere kan ta del i det. Det er ikke sånn at til neste år er det masse sanger på forskjellige språk med, men noen fortellinger er så viktige at vi må gjøre unntak, forklarer produsenten.

– Ingen er krenka i kveld

Duoen fra Alta har gjort det til sitt varemerke å ufarliggjøre det samiske. Gjennom TikTok-videoer med selvironi prøver de å nå et publikum som kanskje er redd for å tråkke feil i den samiske debatten.

– Folk er veldig redde for det samiske og redde for å trå over grenser. Det er så mange søringer som er veldig forsiktige når de snakker om det samiske. Som så vidt tør å si ordet samisk, sier Helge.

  • @hanhelgehanhakon
  • @hanhelgehanhakon
  • @hanhelgehanhakon

Bakgrunnen for denne frykten mener han ligger i gamle fordommer.

– Selvfølgelig er det fordi det har vært mye stereotypier om at alle samer hele tida er krenka for absolutt alt.

For å bidra til å ufarliggjøre det samiske har duoen en strategi de kaller for «sniksamifisering»:
Å lure folk til å høre på samisk musikk ved å blande det med fest og norsk tekst.

– Vi sniksamifiserer den norske befolkninga ved å ha låter med Staysman, Sandra Lyng eller Joddski. Og så plutselig er de med på en samisk låt, så man lurer det norske publikummet til å høre på samisk musikk. Uten at de egentlig tenker over det.

Derfor har ikke Han Helge og Han Håkon noen titler på samisk.

To personer står foran en mikrofon i et lydstudio. Den ene personen holder en mobiltelefon, mens de begge ser mot skjermen. Begge har langt hår og kler seg i stilige klær. Omgivelsene inkluderer lydisolert vegg og et arbeidsoverflate med utstyr.
To personer står i et lydstudio med hodetelefoner på. Den ene personen har en svart jakke med grafikk, mens den andre har en blå jakke med tekst. Begge ser mot en mikrofon, hvor den ene holder en mobiltelefon. Omgivelsene inkluderer lydabsorberende paneler og vinduer mot et annet rom.

SNIKSAMIFISERING: Bak de selvironiske videoene på TikTok ligger det også planlegging. Duoen spiller ofte ulike karakterer i sketsjene sine, og av og til dukker det også opp kjente fjes, som Staysman og Sandra Lyng.

– Vi prøver jo å nå alle. Det er spiriten vår på konserter: «I kveld er vi alle samer, ingen er krenka i kveld!», forteller Håkon.

De vil at alle skal føle seg komfortable til å være med, uansett bakgrunn.

– Vi er alle samer. Det er fordi vi vil jo at alle skal joike med. All-joik, sier Håkon med et smil.

– Det har vært litt diskusjon om sånn på spesifikke festivaler for noen år siden om at folk som ikke er samiske, får ikke lov å joike. Vi er jo fundamentalt uenige i det, legger Helge til.

Festivalene Helge sikter til er de to samiske festivalene Riddu Riđđu i Kåfjord og Márkomeannu i Evenes kommune som innførte etiske regler for festivaldeltagere i 2023. En av dem var: «Juoiggus (joik) skal ikke etterlignes».

Bildet viser en tekst med retningslinjer for respekt og tradisjoner i forbindelse med samisk kultur. Den inneholder punkter som oppfordrer til respekt for eldre, riktig bruk av samiske trommer og juoiggas (joik). Teksten er presentert på en lys bakgrunn med enkel typografi. Nederst er det synlige logoer for «Riddu Riddu» og «Márkomeannu».

RETNINGSLINJER: I 2023 innførte de to samiske festivalene Riddu Riđđu og Márkomeannu etiske retningslinjer for sine deltakere. Reglene ble laget for å forhindre kulturell appropriasjon, altså at elementer fra samisk kultur blir brukt på en respektløs måte eller som en «utkledning» av folk som ikke selv er samiske.

Faksimile: Riddu Riđđu / Márkomeannu

Festivalsjef i Riddu Riđđu, Sajje Solbakk, svarer på vegne av begge festivalene. Hun presiserer at retningslinjene ikke er et forbud mot at ikke-samer joiker, men et nødvendig tiltak for å forhindre mobbing og «tulle-joik».

Solbakk understreker at joiken er en sårbar og personlig tradisjon som må vernes mot hån og latterliggjøring, slik at festivalene forblir trygge og respektfulle møteplasser for alle.

– Men er publikum inkludert, så er de det. Her er alle velkommen til å joike med, sier Håkon.

– Jeg tror ikke vi er så politiske, jeg tror bare det er viktig for oss å vise til folk at stereotypien om at alle samer er krenka for alt hele tida, ikke stemmer, sier Helge.

– Vi kan prøve å ufarliggjøre det, sier Håkon.

Går for andreplassen, eller?

Når Han Helge og Han Håkon står på scenen i Kautokeino under årets Sámi Grand Prix, har de med seg en historikk som er tung på sølv:

  • MGP 2022 artistslipp NorthKid

    MGP 2022: Andreplass med bandet NorthKid.

    Foto: Julia Marie Naglestad
  • En kvinne står på scenen og holder en mikrofon, iført en glitrende topp med en erme. Hun har langt mørkt hår og retter blikket mot publikum. Bakgrunnen er uklar, men opplyst med gule lysstråler. Scenen ser ut til å være del av et konsertarrangement.

    MGP 2023: Andreplass for Helge som en av låtskriverne bak låta «Honestly» for Ulrikke Brandstorp.

    Foto: Rodrigo Freitas / NTB
  • Jovnna Levi

    SGP 2025: Andreplass for Helge som låtskriver av «Jovnna fra Tana» sammen med Jovnna Levi.

    Foto: Carl-Johan Utsi

– Vi er jo verken de beste i samisk eller å synge, så det er jo en spennende kombo vi har, innrømmer Helge.

Håkon nikker: – Det er en challenge vi har tatt på oss. Men det føles bra.

To personer står poserende foran en lys, ensfarget vegg. Den første personen har på seg en lys genser og en caps, mens den andre bærer en mørk hettegenser med trykk. Begge viser håndtegn, der den ene har knyttet neven, og den andre peker opp med pekefingeren. Lysforholdene gir et klart bilde av situasjonen, som gir inntrykk av en uformell setting.

Nå gjenstår det å se om historien om det å prøve å bli samisk nok er det som skal til for å klatre helt til topps, eller om det blir nok en andreplass.

Helge tror uansett ikke at det å være med i en samisk musikkkonkurranse på TV ville gjort ham «samisk nok» for jenta som dumpet ham.

– Akkurat for henne? Nei, det tror jeg ikke. Og det går helt fint. Preferanser er veldig lov å ha, konstaterer han med et smil.

For uavhengig av sjekklister og andres definisjoner, er Helge og Håkon tydelige på at for de to, er de samisk nok.

Read Entire Article