Er forskerne i ferd med å snakke med hvaler?

I 1967 gjorde marinbiologen Roger S. Payne sin største oppdagelse.

Payne var den første som oppdaget at hvaler lager lyder som består av gjentatte mønstre. Han ble fullstendig oppslukt av å forstå hvalenes samtaler, og hva som lå bak.

Mot slutten av livet var han glødende opptatt av én ting: å lage et alfabet av disse lydene og dermed kanskje – bare kanskje – snakke med en hval.

Nå har forskere klart å avdekke avanserte strukturer som ligner på menneskelig språk i spermhvalers kommunikasjon.

Ved hjelp av kunstig intelligens kan forskerne nå sortere gjennom enorme datamengder og avdekke en helt ny kompleksitet i dyrekommunikasjon, skriver blant andre New York Times, Scientific American og BBC.

Spermhvaler kommuniserer ved hjelp av rytmiske klikkelyder, kalt kodaer. Tidligere trodde man at spermhvalen hadde 21 forskjellige typer kodaer, men nå har forskerne klart å lage et alfabet av 156 forskjellige lyder.

Forskerne ved CETI mener de har klart å identifisere grunnleggende byggeklosser i kodaene, som de kaller et lydalfabet for spermhvaler.

7. mai i år publiserte forskerne en studie der de la frem funnene sine. De hevder vi er nærmere enn noensinne å snakke med hvaler.

Men er vi egentlig det?

Wittgensteins løve

Spørsmålet om vi mennesker kommer til å snakke med dyr har nemlig allerede blitt besvart, lenge før kunstig intelligens ble oppfunnet.

I 1953 kom den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein med en aforisme som pulveriserer håpet om å noen gang snakke med dyr. I sin bok «Filosofiske undersøkelser», skriver han:

«Hvis en løve kunne snakke, ville vi ikke forstå den».

Med dette mente Wittgenstein å si at løven eksisterer i en verden som er så adskilt fra oss, at dens uttrykk, ønsker og hensikter aldri ville kunne kommuniseres.

Vil det si at vi aldri kommer til å snakke med hvaler, uansett hvor langt vi kommer med kunstig intelligens?

Rosettasteinen

– Vi vet at de snakker seg imellom og at lydene har ulike funksjoner, men ikke konkret hva de sier.

Det sier Marit Lobben. Hun er lingvist, hjerneforsker, forfatter og ekstremt opptatt av hval. Hun har fulgt utviklingen i språkforskning på hval, et felt som har eksplodert etter at kunstig intelligens kom på banen.

Lobben forklarer at denne typen forskning krever tilgang til store mengder data, altså lydopptak av kommuniserende hvaler, for at algoritmene skal lære seg mønstrene.

– De store mengdene med data som KI trenger, vil legge begrensninger på hvor raskt forskningen kan gjøre fremskritt. Men nå har vi fått en ny type maskinlæring, som trenger mindre data enn før, sier hun.

Det betyr at utviklingen virkelig kan skyte fart, forteller lingvisten. Lobben sammenligner Paynes oppdagelse av hvalsang med funnet av Rosettasteinen, som var helt avgjørende for å dekryptere de egyptiske hieroglyfene.

– KI er vesentlig for å forske på dyrelyder fordi vi ikke har noen korrespondanse til et allerede eksisterende språk, slik vi hadde da Rosettasteinen ble oppdaget; gammelegyptisk ble dekryptert ved hjelp av gammelgresk, men noen slik mal finnes ikke for dyrespråk.

Det er her kunstig intelligens kommer inn i bildet.

– Det KI gjør for oss, er å registrere strukturelle mønstre i lydsignalene. Så kobles disse punktene sammen. Da oppdager vi om det finnes likheter som vi finner igjen i menneskelige språk, sier Lobben.

Snakker med hunder og papegøyer

Men selv om mennesker og hvaler klarer å lage noe som kan kalles et felles språk, kommer vi ikke til å snakke sammen, mener forskningsleder for filosofi ved Universitetet i Oslo, Bjørn Torgrim Ramberg.

Han er ingen ekspert på hval, men har undervist i filosofi i over 40 år. Dermed er han godt kjent med Wittgensteins løve.

– Med løven mener Wittgenstein å si at mennesker kan forstå hverandre fordi vi deler veldig mye mer enn et ordforråd og et grammatisk system. Vi har ekstremt mye til felles, som vi ikke har til felles med en annen art.

Filosofiprofessoren mener at vi allerede har klart å kommunisere med dyr.

– Jeg kommuniserer hele tiden med hunden min Max. Men det er en kvalitativ forskjell på den samtalen og en vanlig samtale med et menneske.

Men han tror ikke mennesker noen gang vil være i stand til å ha en samtale med en hval.

– Jeg tror ikke hvaler kan begrunne sine påstander, eller argumentere for dem. Jeg tror, som Wittgenstein sier, at vi ikke har noen felles livsverden med en hval. Derfor blir det umulig å snakke sammen.

Filosof Einar Duenger Bøhn, som har hatt forelesninger om Wittgenstein, er enig med Ramberg.

– Et godt eksempel er papegøyen. Vi kan si ting til en papegøye, og så svarer den. På overflaten høres det ut som den har skjønt hva vi sa, men det er ingen egentlig forståelse der.

Duenger Bøhn har lagt merke til at Wittgenstein dukker opp oftere og oftere når det er snakk om spørsmål rundt kunstig intelligens, til tross for at filosofen døde i 1951.

– Han har stilt alle de gode spørsmålene om kommunikasjon og språklig mening i «Filosofiske undersøkelser». Alle spørsmålene som nå er aktuelle for KI, skrev han en bok om for nesten 100 år siden, sier Bøhn.

Tror vi får det til

Her får Ramberg motstand fra lingvisten, som har ståltro på at vi en dag kommer til å konversere med andre arter.

– Hvis vi kommer på innsiden av hva lydsignalene deres betyr, så vil ikke språkene deres være grunnleggende forskjellige fra våre. Og når det gjelder hva de sannsynligvis snakker om, har de viktige tingene i livene våre mye til felles. Vi lager barn, vi spiser, vi flørter med det andre kjønn og vi samarbeider om oppdragelse. Hvaler er, i liket med oss, en sosial art, sier Marit Lobben.

– Jeg tror absolutt vi kommer til å få det til. Det er store krefter i forskerverdenen som alle snur hodene mot dyrespråk nå. Når det får så mye oppmerksomhet, tror jeg på synergieffekten, sier hun.

– Hva tror du en hval ville si, hvis den kunne snakke med et menneske?

– Først og fremst ville den vært leken, nysgjerrig og medfølende. Den ville inkludere oss og ønske å vite mer om hvem vi er. Samtidig er jeg litt bekymret for at de har så god hukommelse, for vi har ikke vært snille med dem, sier Lobben.