Ukraina angrep russisk ammunisjonslager – i Norge fulgte forskerne med

Da forskerne ved forskningsinstituttet Norsar kom på jobb onsdag morgen, forsto de raskt at det i løpet av natten hadde foregått noe rart i Russland.

Instrumentene som automatisk måler seismisk aktivitet, altså rystelser i jorden, viste mye aktivitet i byen Toropets i Tver-regionen vest i Russland.

– Det var ganske uvanlig. Men så kom jo nyhetene om droneangrepet, sier seismolog Ben Dando ved Norsar.

Ifølge meldingene hadde Ukraina angrepet et lager for ammunisjon i Toropets med droner. Utover morgenen jobbet brannfolk med å få kontroll over de store brannene som hadde brutt ut.

– Vi begynte å gå gjennom registreringene. Og vi kunne tydelig se at eksplosjonene var knyttet til droneangrepet mot ammunisjonsdepotet, sier Dando.

Satellittbilder av ammunisjonslageret i Tver viste røyk som veltet opp etter angrepet natt til onsdag.

Maxar Technologies / Reuters

Ammunisjon gikk i luften

Norsar holder til på Kjeller i Lillestrøm. Der sitter et knippe forskere og følger med på seismologi, altså lydbølgene som oppstår ved jordskjelv og sprengninger.

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har forskerne fulgt med på krigen. De får data fra en rekke land som ligger nært Russland og Ukraina.

Informasjonen kan fortelle mye om det som skjer i krigen, både i Ukraina og Russland. Men angrepet mot ammunisjonslageret i Toropets skilte seg ut.

– Når vi ser på eksplosjonene vi har vært vitne til i Ukraina, så er de vanligvis mye mindre, sier Dando.

Eksplosjonene var langt kraftigere enn det man ser ved artilleriangrep eller kryssermissiler, som er utstyrt med kraftige sprengladninger, ifølge Dando.

Mens den seismiske aktiviteten til et angrep med et kryssermissil vanligvis måles til rundt 1,5 i styrke på Richters skala, var utslaget av dette 2,5. Altså som et veldig lite jordskjelv.

– Dette tyder på at det vi ser, ikke er eksplosjoner fra sprengladningen, men sekundære eksplosjoner. Altså ammunisjonen som går i lufta. Det forklarer hvorfor signalene er så kraftige, forteller han.

Påvirker den russiske slagkraften

Målingene viser at de første eksplosjonene skjedde i 2-tiden natt til onsdag norsk tid. Nye eksplosjoner fortsatte å skje i de neste seks timene. Også ut på ettermiddagen ble det registrert flere mindre eksplosjoner.

– Når vi ser på signalene kan vi se 20–21 individuelle eksplosjoner. Men gjør vi en mer sensitiv analyse, kan vi se nesten 50 ulike eksplosjoner gjennom natten, sier Dando.

Sjefen for den estiske etterretningstjenesten Ants Kiviselg sier i følge statlig estisk TV at det russiske forsvaret raskt kommer til å merke konsekvensene av det ukrainske angrepet mot våpenlageret i Torovets.

I følge Kiviselg så ble rundt 30000 tonn med eksplosiver ødelagt i angrepet. Det tilsvarer rundt 750000 stridshoder.

Russland bruker rundt 10000 granater og raketer dagli under krigen mot Ukraina. Kiviselg mener derfor at den russiske hæren i flere måneder framover kommer til å merke tapene etter det ukrainske angrepet natt til 19. september.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: