– Er det sant? Drikker vi minst i Norden?

Nora legger en vedkubbe på bålet, slik hun har gjort de siste nyttårsaftenene.

– Jeg liker å starte året frisk og opplagt. Det er en koselig greie. Jeg drar hjem rett etter midnatt, og får med meg rakettene på veien hjem.

Nora er ikke alene om å moderere seg .

Ferske tall fra OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) viser at vi drikker i gjennomsnitt 6,2 liter alkohol i året. Norge har dermed lavest alkoholkonsum i Norden.

Det overrasker Nora.

– Mitt inntrykk er at nordmenn drikker ganske mye. Jeg har sett blant andre unge og bekjente at det handler om å komme seg igjennom uka på jobb, for å kunne drikke, sier Nora.

For noen år siden endret studenten fra Hamar drikkevanene sine.

– Det ble litt mye. Jeg er glad i å trene, og setter pris på at kroppen fungerer godt, og det gjør den ikke etter drikking og festing, sier 23-åringen.

Nå foretrekker hun å møte det nye året edru.

– Før koblet jeg alkohol til det sosiale. I dag har jeg et sunnere forhold, tror jeg. Nå ser jeg på alkohol som en positiv tilførsel til noe koselig, ikke noe jeg må ha

Alkoholprisene i Norge er høyere enn i våre naboland. Kanskje er det derfor vi drikker mindre enn resten av Norden.

Danskene drikker mest

Agnes Lenz Mathiasen (27) bor i Oslo, men kommer fra landet der det drikkes mest i Norden. Med et gjennomsnitt på 9,3 liter alkohol per person over 15 i året, topper danskene statistikken.

– Jeg er ikke stolt av det, dette bør være en «wake up call» for danskene. Alkoholbruken i Danmark er nok mer chill, det er en større del av det sosiale, og mange deler en flaske til hverdagsmåltider eller sammen med familien.

Hun forteller at hun ikke forstod seg helt på Vinmonopol-modellen i starten, da hun kom til Norge for å studere for sju år siden.

I Danmark kan man nemlig kjøpe alkohol i matbutikker og kiosker. Noe av forklaringen på at danskene topper alkoholstatistikken er også at aldersgrensen for kjøp av alkohol er lavere enn i resten av Norden. Selv om prosentgrensen nylig ble endret, kan ungdom på 16 og 17 år kjøpe øl og rusbrus. For å kjøpe sterkere saker, må man være over 18 år.

Selv drikker Agnes sjelden, og setter pris på det hun mener er flere alkoholfrie alternativer i Norge. Hun opplever også et mindre drikkepress her.

Vi drikker annerledes

Rusforsker Willy Pedersen mener den begrensede alkoholtilgangen i Norge har sitt å si for statistikken.

– Jeg er fan av norsk alkoholpolitikk, og har mange forskere med meg når jeg sier vi har den beste alkoholpolitikken i verden. Det er den som har bidratt til å få frem resultatene vi ser.

Nye tall fra NORMO 2025 viser en tydelig endring i drikkevanene våre. Vi drikker omtrent like mye som før, men måten vi drikker på er endret. Andelen nordmenn som sier de har hatt en «fyllekule»har gått ned fra 52 til 37 prosent siden 2014.

– Vi nærmer oss et slags «middelhavsregime», forklarer Pedersen.

Her handler det mer om moderate mengder og drikking til måltider. Målet er ikke å bli full. Det står i kontrast til det gamle «tørregimet», der man drikker sjeldnere, men mye når det først drikkes, og helst når det er helg eller fest.

Nora fra Hamar kjenner seg igjen i dette. Samtidig har hun flere venner som drikker mindre.