Er det ingen kriseforståelse i kongehuset?

Kong Harald og dronning Sonja sammen med kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra og kronprinsesse Mette-Marit under julefotograferingen på Slottet. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Det går knapt en dag uten at jeg blir kontaktet av folk som er bekymret for at kongehuset er på feil kurs.

Prøvelsene kongehuset gikk gjennom i 2024, «påvirker oss ikke i vårt arbeid. Det gjør det ikke. Vi jobber på som vi har gjort før, vi», sa kong Harald i NRKs «Året med kongefamilien».

Spørsmålet jeg som seer ble sittende igjen med, var om kongehuset har en plan for å komme ut av den dype, selvforskyldte krisen de befinner seg i, eller om de bare har tenkt å fortsette som nå.

«Så får vi se»

I desember viste en meningsmåling for Dagbladet at 45 prosent av befolkningen hadde fått svekket tillit til kongehuset og en annen måling for NRK at 45 prosent hadde fått et mer negativt syn på kongehuset i løpet av året. Dette er alvorlig for en institusjon som er avhengig av folkets tillit.

Det tar lang tid å bygge tillit, men det er fort gjort å rive den ned. Kongehuset må nå i gang med å bygge opp igjen det som er blitt revet ned.

Saken mot Marius Borg Høiby får mest medieoppmerksomhet, men det er flere årsaker til at oppslutningen om monarkiet har sunket over flere år.

I TV-programmet ga kongen uttrykk for at «vi ikke ønsker at kongehuset skal være til salgs», men i nesten 20 år var kongehuset til salgs fordi han tillot prinsesse Märtha Louise å bruke prinsessetittelen kommersielt. Dette gjorde at kongehusets integritet og troverdighet allerede var uthulet da Høiby-saken traff det.

Ettersom det ikke hjalp at det i 2019 til slutt ble nedlagt forbud mot kommersiell bruk av tittelen, ble det nødvendig å inngå en ny avtale i 2022. Den fastslo igjen at tittelen ikke skulle brukes kommersielt, og dessuten at kongehusets medlemmer og tilknytningen til kongehuset ikke skulle omtales i kommersielle sammenhenger. Men avtalen er blitt brutt utallige ganger.

Da tittelen og tilknytningen ble melket for alt de var verdt i forbindelse med bryllupet i august, varslet kongen og kronprinsen at de nå skulle «ha en intern prosess om det».

Å dømme av «Året med kongefamilien» er tålmodigheten større enn handlekraften. «Ja, det har vi en løpende dialog om nå, da», sa kongen. «Så får vi se, prøve å forklare dem hva vi mener om den saken. Så får vi se!»

Ingen vanlig familie

Mens kongen håper at datteren med tiden skal forstå hva som ble bestemt for flere år siden, går det knapt en dag uten at jeg blir kontaktet av folk som er bekymret for at kongehuset er på feil kurs.

Noe mannen og kvinnen i gata stadig tar opp, er at kongefamilien til tider gir inntrykk av å tro at de er privatpersoner.

Men kongefamilien er ingen vanlig familie. Den er en høyst uvanlig familie som har høyst uvanlige forpliktelser til gjengjeld for høyst uvanlige privilegier.

Den brutale sannheten er at det innebærer at hensynet til institusjonen og til landet må gå foran hensynet til familiemedlemmers preferanser og følelser, og folk etterlyser at kongeparet setter ned foten. Ute blant folk er det en utbredt oppfatning at forholdet mellom privilegier og plikter er i ubalanse for tiden.

Jeg får stadig høre at folk føler at kongehuset gir for lite tilbake.

Den oppfatningen skyldes nok i stor grad at de kongelige nå er langt mindre til stede i offentligheten enn før.

I 2014 hadde de totalt 310 eksterne oppdrag, i 2024 bare 195.

Kongeparet pleide å ha representasjonsoppdrag opptil flere ganger i uken, men nå kan det gå uker og måneder mellom hver gang folket ser dem.

I 2024 greide kongen bare 28 eksterne oppdrag og dronningen 30. Kontorarbeidet og de interne arrangementene som nå utgjør størstedelen av kongeparets arbeid, er lite synlig for folket.

Kongeparets, kronprinsessens og prinsesse Astrids alder og/eller helse og prinsesse Märtha Louises frafall gjør at det bare er kronprinsen som regelmessig er ute blant folket. Sammen med større lukkethet på flere områder gjør det at avstanden mellom kongefamilien og folket har vokst.

Bare prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus kan løse kongehusets bemanningsproblem, noe jeg skrev om i kronikken «Det er tid for å la folket bli kjent med prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus» (Aftenposten 12. desember). De kan også minne folket på at det ikke er Marius Borg Høiby eller for den saks skyld Leah Isadora Behn som er kongehusets fremtid.

Men kongehuset må vente i flere år på en slik revitalisering, fremgikk det av «Året med kongefamilien», for «vi må jo gi disse unge menneskene plass og rom til å få lov til å være unge og studere og finne sin vei videre», sa kronprinsessen.

Men disse hensynene er ikke uforenlige. I andre land kombinerer de unge kongelige dette med offisielle plikter, og de aller fleste unge klarer å ha en deltidsjobb ved siden av studiene. For Ingrid Alexandra og Sverre Magnus er det heller ikke nødvendig å ta en butikkjobb, for de kan jobbe som prinsesse og prins i et kongehus som skriker etter arbeidskraft.

Prinsessen har dessuten i tre år allerede hatt et kontor og en adjutant finansiert av det offentlige til å bistå henne med offisielle plikter.

Enda et vanskelig år

Vi må «alle smøre oss med litt tålmodighet», sa kronprinsessen. Men det kongehuset trenger i det som ligger an til å bli enda et vanskelig år, er en frisk giv.

Til sommeren eller høsten blir det etter alt å dømme rettssak mot Marius Borg Høiby, hvor alle detaljer vil bli brettet ut i rettssalen og i mediene over flere uker. Til høsten kommer også Netflix-dokumentaren om prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett, som kongehuset ikke har noen grunn til å glede seg til.

Før rettssaken og dokumentaren treffer dem, må kongehuset komme på offensiven. Har man seilt inn i en storm, sitter man ikke stille i båten og håper at stormen snart skal løye. Man tar grep for å sikre at skuten ikke synker.

Mot slutten av kong Olavs tid var kongehuset modent for reformer. Da kongeparet overtok tronen i 1991, så de ut til å ha latt seg inspirere av de berømte ordene fra Giuseppe Tomasi di Lampedusas roman «Leoparden»: «Hvis vi vil at alt skal bli som det er, er det nødvendig at vi forandrer det hele.»

Et levedyktig monarki må alltid utvikle seg og tilpasse seg skiftende tider, og nå er det igjen tid for endringer. Det er ikke uvanlig at omstillingsevnen blir mindre når en monark har sittet lenge på tronen, men kongehuset bør finne tilbake til det motet til å tenke nytt og gjennomføre nødvendige forandringer som preget begynnelsen av Harald Vs regjeringstid.