Er det dette skattepenga mine går til?

KOMMENTAR: Disse helseforetakene, asså, de oppfører seg som om de var ... foretak?

Avdelingsoverlege Linda Hatleskog deler dette kontoret med Lis-lege Sergei Bratkovsky. Samtidig har toppene i Helse Vest byens dyreste kontorlokaler i K8-bygget. Foto: Fredrik Refvem

Det blir fort pinlig når David Brent, sjefen for papirselskapet Wernham Hogg, må forsvare sine under middels gode sjefsavgjørelser. Tøysedokumentaren «The Office» gjorde Ricky Gervais til superstjerne, og tok pute-tv inn i sin gullalder.

Problemet til David Brent er at han tar elendige valg. Forklaringene han koker sammen i etterkant er så pinlige at du sliter med å se på. Han sier bare masse greier i håp om at det skal blåse over.

Den følelsen får jeg når jeg leser forklaringen på hvorfor 80 ansatte i Helse Vest skal ha de aller dyreste kontorlokalene i Stavanger.

I tillegg lurer jeg litt på om de bærer litt preg av at de i over 20 år har fått beskjed om å være bedrifter, og derfor oppfører seg som bedrifter.

Systemet, baby, systemet!

Drep meg sakte, bare ikke med helseforetaksmodellen, tenker du kanskje, sa Fredrik Solvang i Debatten engang, og fortsatte:

Men om jeg sier styreledere på millionlønn, helse som butikk, og hundrevis av ansiktsløse helsebyråkrater, så snakker vi fakkeltog, protester og bunadgerilja.

Nå kan vi legge til ... og byens dyreste kontorer!

O-la-la! Send popkornet!

Siden 2002 har deler av helsevesenet lignet på tannkostfabrikker, oljeselskaper, møbelbutikker og andre aksjeselskap. De har vært foretak. Henger du med? Bra.

Dette skulle føre til bedre bruk av pengene i helsevesenet. Effektivitet, vett du, etter modell fra det private, som er de eneste som er effektive.

Veien til Helsikke er brolagt med gode intensjoner, og her var intensjonene de aller beste.

Sorte helsehull

Ett av problemene med helsevesenet er at det potensielt er et bunnløs sluk, et sort hull som suger til seg all verdens penger, og det vil alltid være behov for mer. Når vi har fikset alt det alvorlige, kan vi ta fatt på det ganske alvorlige, det litt alvorlige, det halvviktige, det mindre viktige og så videre. Til og med i helsevesenet må det være en form for kontroll på pengene. I en framtid der flere skal bruke helsevesenet, men ikke tilsvarende flere skal jobbe der, blir det enda viktigere å ha det som i næringslivet kalles kostnadskontroll.

Men å stå på utsiden av dette vesenet akkurat nå, det er ganske rart. Vi kan ikke bygge et helt, nytt sykehus fordi ... sykehuset går i minus? Ja vel? Skal sykehuset drive med sånne ting som er lønnsomt?

Så kommer Helse Vest med en aldeles ypperlig krokfot på seg selv. De leier seg inn i distriktets dyreste og flotteste kontorbygg, midt i smøraua, oppi selva meierismøret, i K8, dette nybygget som foreløpig ikke har vunnet noen arkitekturpriser, men har rekord i leiepriser. Der skal helsebyråkratene sitte og speide over Bredevannet mens de helseadministrerer foretaket.

Mombojombo

Forklaringen fra Per Karlsen (økonomi- og finansdirektør) og Bente Aae (kommunikasjonsdirektør) i Helse Vest var ikke imponerende. Etter litt kommunikasjons-mombojombo (anerkjenne diskusjonen, viktig debatt, alle er like viktige, dyktige medarbeidere, bla-bla-bla) skriver de om bærekraft, teamarbeid, samarbeid på tvers og at de er ... opptekne av å ha ein så slank og effektiv organisasjon som mogleg hos oss.

De har til og med gjenbrukt noen møbler, får vi opplyst.

Jahaja? Vil de ha et diplom for det?

Det er ikke poenget. Det sentrale er om Stavangers aller dyreste kontorlokaler er nøktern bruk av skattepenger. Svaret er et rungende nei.

Når en krok av det offentlige får beskjed om å være et foretak, en bedrift, da begynner de kanskje å oppføre seg som om de var en bedrift.

Og. Det. Er. De. Ikke!

Helse Vest er like mye skattepengebetalt som Nav, Hompetitten barnehage og Hompetatten barneskole. Helse Vest har ikke en egen type skattepenger bare fordi de er et foretak. Den nye, totale leieprisen er tilnærmet lik den Helse Vest hadde på Forus. Den avtalen kan ikke ha vært veldig god, og da kunne flyttingen kanskje vært en mulighet til å spare penger. Private bedrifter liker jo slikt, og resten av helsevesenet sparer alt de kan.

Nå koker det på SUS, for der sitter leger, sykepleiere og andre fotsoldater på kontorer som på ingen som helst måte signaliserer ... økonomi, berekraft, produktivitet, samarbeid, trivsel, tilgjengelegheit og at det skulle vere tilstrekkeleg med både ope kontorlandskap og lukka kontor.

Skattepenga mine

La meg i full fart ile til og si at de 80 ansatte vi snakker om ikke er dårlige mennesker. Helse Vest styres ikke av onde, dumme, inkompetente djeveldyrkere, så vidt jeg vet. Men i denne saken har de øverste sjefene tatt et veldig umusikalsk valg, og det har ikke skortet på advarsler.

Det offentlige trenger ikke være kjipe, men de skal være nøkterne. Bærekraften de burde tenke på handler ikke om gjenbruk av møblement, men tilliten til at Helse Vest bruker skattepengene på en nøktern måte. Helse Vest-toppene har ikke et godt svar til folk som overlegene Tilde Broch Østborg og Anne Kristoff.

– Jeg blir sjokkert og mektig irritert. Dette er en helt skamløs bruk av skattepenger, sa Broch Østborg til Aftenbladet.

Mhm. Nettopp.

Det var en politisk beslutning at helsevesenet skulle styres etter tannkostfabrikkprinsippene. For oss som er brukere, ikke kunder, av dette systemet, vi som står og kikker på byggingen av nye SUS og disse spinndyre kontorlokalene, vi lurer på om det var lurt å lage foretak av helsevesenet.

For nå oppfører de seg litt som foretak, som private bedrifter, i spinndyre kontorer, mens resten av foretaket sparer på absolutt alt. Så kommer David Brent-forklaringer om bærekraft.

Det holder ikke.