Er dataselskapet Bulk et norsk selskap?

Det stemmer bare delvis. Moderselskapet Bulk Infrastructure Holding AS er riktignok registrert i Norge, men ser vi på eierskapet, er over halvparten av aksjene eid fra skatteparadis.

Investeringsselskapet BGO Europe IV King II Holdco, registrert i Luxembourg, eier 30 % av aksjene. Investeringsselskapet BGO King Holdco Sarl, også registrert i Luxembourg, eier 15 %. Og investeringsselskapet Geveran Trading, registrert på Kypros og kontrollert av den norske milliardæren John Fredriksen, eier 7,5 %.

Bulks kundelister er hemmelige, men i en reportasje i Fædrelandsvennen 20. oktober kom det fram at fire av verdens ti største teknologiselskaper er kunder. Selv om selskapet ikke oppgir navn, er det åpenbart at Amazon Web Services, Meta (Facebook) og Alphabet (Google) er blant dem.

Bakgrunnen er Bulks fiberprosjekt fra 2018–2019 — en 72.000 km lang sjøkabel mellom USA (New Jersey), Danmark, Irland og Norge. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med nettopp Amazon, Facebook og Google. Den gang uttalte Bulks grunnlegger Peder Nærbø:

«Amazon får en motorvei rett inn på Sørlandet.» (Dagens Næringsliv 9. mars 2019). Og allerede i 2017 sa han: «Norge har muligheten til å bli Europas maskinrom for nye datasentre drevet av norsk vannkraft.» (DN 26. desember 2017).

Serverne på Støleheia er dermed først og fremst i drift for det internasjonale markedet. Det understrekes også av E24 30. september 2025, hvor de skrev at Peder Nærbø har flyttet til USA for en periode «for å være tettere på de ledende datasenteraktørene og utrede nye muligheter for selskapet». Nærbø eier fremdeles bolig i Norge og skatter til både Norge og USA, opplyser Bulks kommunikasjonssjef Einar Stabell i en e-post til avisen.

Åpen

Konklusjonen er klar: Bulks eiere og kunder er i all hovedsak basert i utlandet. Grunnen til at selskapet har etablert seg på Støleheia, er den billige norske fossekraften. I 2040 er det ventet at anlegget vil bruke strøm tilsvarende 750.000 norske husholdninger, ifølge Fvn.

Bulk har 83 fast ansatte og betaler 258.000 kroner i kommunal eiendomsskatt pr. år, framgår det av reportasjen i Fvn. Bulk er dermed enda et eksempel på hvordan utenlandske konserner overtar kontrollen over norske naturressurser – mens lokalsamfunn og nasjonen sitter igjen med naturinngrep, høyere strømpriser og lave skatteinntekter.