Saken oppsummert
- Over 1,2 millioner husholdninger har valgt Norgespris så langt.
- Nye tall TV 2 har hentet inn viser at Norgespris-kunder bruker 44 prosent mer strøm enn de uten avtalen.
- Analytiker mener at Norgesprisen burde vært høyere for å motivere til lavere strømforbruk.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
I oktober innførte regjeringen Norgespris på strøm, som gir en fastpris på 50 øre per kilowattime.
Nordmenn, særlig de som bor i Sør-Norge, har flokket til ordningen.
Over 1,2 millioner husholdninger har tegnet avtalen hos Elhub etter fire måneder.
I milde desember sank strømbruken i store deler av landet, sammenlignet med året før. Januar har derimot vært svært kald i Sør-Norge.
Det har gjort Norgespris-ordningen lukrativ for dem som har inngått avtalen – de har fått dekket til sammen 2,7 milliarder kroner.
Nå kan TV 2 vise at Norgespris-kunder bruker mye mer strøm enn de som ikke har inngått avtalen.
Stor gjennomgang
I løpet av de første 17 dagene i januar brukte Norgespris-kunder i Sør-Norge i snitt 44 prosent mer strøm enn kunder uten.
Det viser en gjennomgang TV 2 har gjort av strømforbruket i hele landet siden Norgespris ble innført, basert på Elhubs oversikt.
– Kundene som har høyt strømforbruk har i større grad gått inn i Norgespris-ordningen enn kundene som har et lavere strømforbruk, sier kommunikasjonssjef i Elhub, Christine Rynning-Tønnesen.
Å komme til bunns i hvorfor forskjellen er så stor og hva som gjør at man bruker mer strøm er vanskelig, ifølge Rynning-Tønnesen.
– Det er mange faktorer som påvirker strømforbruket, og for kunder er nok temperatur den aller viktigste. Man må isolere ut effekten på Norgesprisordningen for å klare å se en sammenheng med hvorvidt det fører til en endring eller ikke.
– Man vil heller ikke ha noen fasit. Det er ikke sånn at man vet hva du ville brukt om du hadde hatt en annen ordning. Du har det strømforbruket du har, og den ordningen du har.
– Ser ikke på hva det koster
Elhub har enn så lenge ikke analysert om strømkunders atferd har endret seg etter å ha fått fastpris på strøm.
Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier man må sammenligne forbruket i år med i fjor for å slå fast en endring.
Han mener likevel at nordmenns strømforbruk beveger seg feil vei.
– Ut fra det jeg snakker med folk i gata om og måten man endrer atferd på, så lar man definitivt strømmen stå på lenger nå i en kuldeperiode. Prisen er på et ok nivå, så man ser ikke så mye på hva det koster. I tillegg flytter man ikke aktivt forbruket til tider med lavere pris, for eksempel for elbil og store forbruksenheter i hjemmet.
Lilleholt frykter særlig at strømforbruket kommer til å endres fremover.
– For fem-seks år siden var det en veldig stor motivasjon for å bruke energien effektivt, med smartstyring av varmepumper og energieffektivitet. Alt dette blir etter mitt syn satt ganske kraftig tilbake.
– Kan ikke fryse
TV 2 tok en runde på gata for å høre om folk har endret sine strømvaner.
Kjersti Hamnes innrømmer at hun bruker mer strøm etter at hun fikk fastpris.
– Før var vi veldig nøye med at det skulle være rimelig strøm når vi vasket klær. Nå er det litt lettere å sette på en vaskemaskin. Det er mye mer avslappende at du kan vaske når det passer deg.
Terje Bergesen sier han har prioritert elektriske ovner i hele huset for å holde varmen.
– Jeg tenker at jeg ikke bruker altfor mye energi på å regne på noen kroner. Det får bli som det blir. Man kan jo ikke fryse, sier Bergesen.
Flere TV 2 snakket med på gata forteller at de fremdeles forsøker å spare på strømmen der det er mulig.
Svært kritisk
Regjeringen har fått kritikk fra solcellebransjen for å bruke store penger på strømsubsidier, istedenfor å bygge ut enda mer fornybar energi.
Strømanalytiker Lilleholt mener dagens subsidiemodell bør endres, for at det i enda større grad skal lønne seg å redusere forbruket.
Slik har TV 2 jobbet med Elhubs datamateriale
Grafen viser gjennomsnittlig strømforbruk i kWh per kunde per dag for boliger med og uten Norgespris, basert på aggregerte data for januar fra Elhub, for alle typer husholdninger i fylkene i Sør-Norge.
For hver dato summerer vi først totalforbruk (kWh) og antall kunder i utvalget, både for alle kunder totalt og for kunder med Norgespris.
Snittet for «med Norgespris» beregnes som: forbruk for kunder med Norgespris delt på antall kunder med Norgespris.
Tallene for «uten Norgespris» beregnes ved å trekke Norgespris-gruppen fra totalen: forbruk uten = totalforbruk − forbruk med Norgespris, og antall uten = totalt antall kunder − antall kunder med Norgespris. Deretter beregnes snittet for «uten Norgespris» som: forbruk uten delt på antall uten.
– Jeg mener iallfall at Norgesprisen burde vært på et høyere prisnivå. Det burde ikke vært så mye rabatt i forhold til markedspris. Da har man egentlig ikke noe insentiv til å spare, sier Lilleholt.







English (US)