1 day ago
8
Slik kan lønnsoppgjøret påvirke lommeboka di. Eksperter peker fortsatt på store usikkerheter.
Publisert 12.04.2026 16:52
Fellesforbundet, Parat og Norsk industri har meklet på overtid søndag formiddag, men kom til slutt frem til en enighet i lønnsoppgjøret.
Partene ble enige om en lønnsramme på 4,4 prosent.
– Dette er godt nytt for den jevne nordmann som lever av lønnen sin, sier forbrukerøkonom Mange Gundersen i Sparebanken 1.
– Gode nyheter
Fellesforbundet og Norsk industri er enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner, som gir alle en lønnsøkning på godt over 1000 kroner i måneden, opplyser Fellesforbundet.
I tillegg har de lavest lønte på industrioverenskomsten fått ytterligere 4 kroner. Dette tallet har aldri vært så høyt.
Gundersen mener dette trolig vil føre til at de fleste får litt bedre råd.
– De aller fleste vil få en reallønnsvekst som gjør at de nok vil oppleve å ha litt ekstra på kontoen. Det gjør det mulig å hente inn noe av prisveksten mange har kjent på, særlig når det gjelder matvareprisene, sier forbrukerøkonomen.
– Vil variere
Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo er enig med Gundersen, og mener utfallet er som forventet.
– Det er ikke veldig overraskende at det ble en lønnsramme på 4,4 prosent. Det er et oppgjør som er ment å gi reell lønnsvekst.
Samtidig påpeker hun at de 4,4 prosentene er et anslag på lønnsveksten i gjennomsnitt.
– Noen vil få mer, og noen vil få mindre. Det avhenger av hvilken tariffavtale du har, og resultatet av de lokale forhandlingene, sier Nergaard.
Begge ekspertene mener samtidig at det fortsatt er stor usikkert hvor mye folk faktisk får å rutte med.
Stor usikkerhet fremover
Urolighetene i verden skaper svingninger i prisene, og påvirker også oss her hjemme.
– Så lenge Hormuzstredet holder stengt og uroen fortsetter, vil det ha innflytelse på internasjonal økonomi. Høye oljepriser får påvirkning på andre type priser i Europa og Norge, sier Nergaard.
Når prisene på alt fra matvarer til strøm og drivstoff skyter i været, må lønnsveksten også stige tilsvarende.
Forbrukerøkonom Gundersen kan ikke si med sikkerhet om den kommer til å gjøre nettopp det.
– Det er lagt til grunn en prisvekst på 3,2 prosent for 2026, men det er vanskelig å vite hvordan dette vil utvikle seg. Usikkerheten er stor, og utviklingen kan gå litt feil vei, ifølge Gundersen.
– Vil fortsatt merkes
Han viser også til at renteøkninger kan dempe effekten av lønnsoppgjøret.
– Dersom prisene stiger mye samtidig som rentene går opp, vil det fortsatt merkes. Men jeg tror likevel de fleste vil merke at de har litt mer å gå på i hverdagen.
Gundersen mener også at dette er godt nytt for de fleste, så lenge lønnsøkningen er forsvarlig.
– Ingen er tjent med en så høy lønnsvekst at det går utover arbeidsplasser, sier Gundersen.
Nergaard på sin side mener at oppgjøret ble nokså balansert.
– Begge parter er nok lettet med at de kom til enighet i det som skal ha vært et krevende oppgjør og unngikk streik. Ingen av sidene fikk gjennom alt de ville, men de fikk noe. Så alt i alt tror jeg både Norsk Industri og Fellesforbundet er rimelig godt fornøyde, sier forskeren.
Unngikk stor konflikt
For det var en et krevende lønnsoppgjør.
Få minutter etter det ble klart at partene har kommet til enighet sa riksmekler Mats Ruland til pressen at meklingen har vært tøff.
– Jeg er glad vi har kommet i mål og unngått en stor konflikt, sa Ruland.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, der hele tariffavtalen er til vurdering.
Det er frontfaget som nå har forhandlet, altså konkurranseutsatt industri, og resultatet fra oppgjøret kan påvirke lønnsveksten i hele Norge.
Fellesforbundet, som er en del av LO, og fagforeningen Parat representerer arbeidstakerne. Norsk industri (NHO) forhandler for arbeidsgiverne.
Partene satt 13 timer på overtid, men ble enige til slutt.
English (US)