Endelig kan det bli enklere å bygge boliger igjen

Det er fullt mulig å ta noen raske og kloke grep som kan få boligbyggingen på rett kjøl igjen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

DEBATT: Endelig kan boligbyggingen i Norge igjen skyte fart fordi planprosessene kan bli enklere.

I flere år har byggenæringen ropt varsko: Planprosessene i Norge har blitt unødvendig rigide, og kravene til utbyggere har stadig økt. Snittiden for å komme i mål med en planprosess er altfor lang, og overordnede myndigheter har til tider drevet ønskekonsert – med krav om omfattende utredninger og detaljerte rekkefølgekrav.

Endelig skjer det noe

Intensjonene bak slike krav er ofte gode. Vi som utviklere har godt av å bli møtt med kritiske spørsmål – det bidrar til bedre prosjekter og gode boområder. Likevel har pendelen svingt for langt i én retning. Resultatet er at vi nå står i en boligkrise. Andelen som eier egen bolig synker, og forskjellene mellom dem som er inne i boligmarkedet og dem som står utenfor, øker.

Heldigvis har kommunalminister Kjersti Stenseng skjønt alvoret. 2. juni, leverte regjeringens egen arbeidsgruppe – med representanter fra byggenæringen – en liste med 72 tiltak for å forenkle planprosesser og få fart på boligbyggingen. Det er lett å møte slike forslag med skepsis, og hevde at de enten kommer for sent eller ikke går langt nok.

Ja, det finnes helt klart behov for mer radikale grep. Men nå vil jeg heller løfte fram det positive: Endelig ser vi politisk vilje til å gjøre noe etter flere år med stillstand – uavhengig av hvilken regjering som har sittet. Tiltakene som foreslås, er gode. Jeg vil særlig trekke fram tre av dem:

Forpliktende fremdriftsplan mellom kommune og forslagsstiller. Altfor ofte havner utbygger og kommune i det som minner om en barnehagekrangel om hvem som har skylden for at prosessen stopper opp. En avtalt fremdriftsplan kan skape forutsigbarhet og ansvarlighet på begge sider av bordet.

Små stein velter store tuer

Frist for KDD til å avgjøre innsigelsessaker. I dag ligger for mange saker altfor lenge i departementet. Dette skaper stor usikkerhet for utviklere og gjør det vanskelig å planlegge investeringer og fremdrift.

Boligbygging som tydeligere hensyn i arealplanleggingen. Det er viktig å ta vare på både naturmangfold og jordvern. Men altfor ofte dukker det opp bagatellmessige hensyn som får overdreven vekt og stikker kjepper i hjulene for gode prosjekter.

Den nye regjeringens mål om 130 000 nye boliger er ambisiøst – kanskje til og med hårete, gitt dagens situasjon. Likevel mener jeg det er fullt mulig å ta noen raske og kloke grep som kan få boligbyggingen på rett kjøl igjen. Det vil gagne hele boligmarkedet, ikke minst dem som i dag står utenfor og drømmer om å eie sin egen bolig. Nå har Norge endelig en statsråd som har forstått problemet. Vi håper hun også har vilje og kraft til å gjennomføre den nødvendige medisinen.