Det regionale barnevernet legger ned velfungerende tiltak for barn utsatt for seksuelle overgrep og vold.
Artikkelen er signert av 13 ledere innen barnevern og forebygging i Agder. Se alle navn nederst.
Beskjeden om at teamet som utreder mistanker om seksuelle overgrep og vold i Agder skal nedlegges, mottas med sjokk og tristhet. 17. juni vedtok ledergruppen i BUF- etat region Sør at tiltaket skal avsluttes. Begrunnelsen skal være økonomi!
Enda en gang rammes de barna og familiene som har det tøffest.
Dessverre er forekomsten av seksuelle overgrep og vold mot barn svært høy. Omfangsunderstudier fra Norge viser at så mange som én av tjue rapporterer om alvorlig vold, som slag med knyttneve eller hard gjenstand, spark eller angrepet fysisk på annet vis fra minst en av foreldrene før fylte 18 år.
Når det gjelder seksuelle overgrep velger vi å nevne de gruvekkende tallene fra studien til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Om lag én av tjue jenter rapporterer om voldtekt før de er fylt 13 år! Det er konsekvensene av slike barndomskrenkelser som gjør det uforståelig at gode tiltak ikke blir igangsatt for å beskytte og hjelpe. Det er de alvorlige problemene barn og unge tar med seg videre i livet, som gjør det urovekkende at velfungerende tiltak legges ned på grunn av mangel på penger.
Tverretatlig utredningsteam har vært i virksomhet fra 2001, og har vært benyttet av de aller fleste kommunene i Agder. Teamet er et samarbeidstiltak mellom BUF-etat Sør, ABUP på Sørlandet Sykehus og barneavdelingen samme sted. Utredningsteamet har vært et tilbud til kommunale barneverntjenester som arbeider med mistanker om alvorlige krenkelser av barn. Kompetansen på dette fagfeltet varierer hos de barnevernansatte i Agderkommunene, som i landet ellers. Å kommunisere med barn om alvorlige bekymringer er en øvelse som ikke alle har like stor trygghet i. Faktisk er det sånn at uansett hvilken grad av erfaring og kompetanse du har, så er det en stor trygghet å være flere med ulike utdannelser og faglige tilnærminger til å vurdere informasjoner, hendelser, uttalelser og atferdsuttrykk i slike sårbare saker. En slik praksis styrker sikkerheten og tryggheten for barnet, for den personen som er mistenkt, for foreldrene og for den barnevernansatte som sitter med ansvaret.
Mange tenker nok automatisk at mistanker om seksuelle overgrep og vold er en oppgave for politiet. Tilfellene som utredes i Tverretatlig utredningsteam har enten vært etterforsket av politiet uten at dette har ført til tiltak etter Straffeloven, eller politiet har funnet at opplysningene er for vage til at det utløses etterforskningsplikt. Bekymringene for at barnet skades på en eller annen måte kan likevel leve i beste velgående. I slike situasjoner kan barneverntjenesten åpne en undersøkelsessak etter reglene i Barnevernloven. Det er i denne fasen de har kunnet henvise barnet til Tverretatlig Utredningsteam. Dersom det kommer fram nye og alvorlige opplysninger underveis i dette utredningsarbeidet, overlates videre etterforskning til politiet ved Statens Barnehus.
Gjennom de over tjue årene teamet har vært i virksomhet har det utviklet seg en god arbeidsmodell der en lang rekke metoder benyttes i forsøket på belyse hva som kan ha skjedd eller ikke skjedd. Alle involverte får mulighet til å meddele sine oppfatninger av barnet, og å fortelle om barnets opplevelser og liv. Det gis tid og rom for barnet til å meddele seg ved flere anledninger.
Hundrevis av barn fra Agder har gjennom årene fått sine opplevelser grundig vurdert av fagfolk med høy faglig kvalitet og årelang erfaring. Ingen skandaler er oppstått. Evaluering viser at både barneverntjenester og foreldre har gitt meget gode tilbakemeldinger, også de foreldrene som i utgangspunktet var mistenkt. Det er lett å forstå at det er svært krevende å ha en uavklart mistanke hengende over familien. Og dersom vold eller seksuelle overgrep skulle være en realitet, så er det en tragedie for barnet om det ikke får den rette hjelp.
Virksomheten i Utredningsteamet har også hatt en positiv bieffekt. Da barnevernet henviste barnet, ble barnevernets saksbehandler en del av teamet. Det vil si at de kommunalt ansatte lærte metodisk utredningsarbeid blant annet ved å se og høre terapeuter på ABUP samtale med barna og ved å delta i faglig drøftinger. Dette er gull verd for deres videre arbeid i kommunene de kommer fra.
Utredningsteamet har hatt kapasitet til å arbeide med cirka 20 saker årlig med ukjent antall barn. Per juni i år er det allerede kommet inn 18 tilfeller med mistanker om at barn er rammet! Dette er altså et tiltak det er behov for, likevel skal det fjernes på grunn av økonomi, og uten at disse familiene får tilsvarende tilbud om utredning av mistankene et annet sted.
Det skinner ikke av et land som ikke gjør alt det kan for å beskytte barn mot seksuelle overgrep og vold. Statens signering av FNs barnekonvensjon er et hån. Nedlegging av Tverretatlig Utredningsteam er ett av mange eksempler. Vi ber regionsledelsen i BUF-etat Sør om å snu på hver krone slik at utredningsteamet kan fortsette. Vi roper til bevilgende myndigheter om midler til at teamet med sin lange erfaring kan fortsette på lang sikt.
Det er virkelig grunn til å spørre: Hva er et barneliv egentlig verd?
Siri Søftestad, sosionom, phd
Inger Lise Andersen, Barnefokus Sør, tidl. leder av Utredningsteamet
Monica Brunner, leder av barneverntjenesten i Kristiansandregionen
Annette Hartvigsen, stedfortreder for leder av Lindesnes Barneverntjeneste
Tone Jacobsen, daglig leder, Nok Agder
Asle Johnsen, leder for barneverntjenesten i Grimstad
Line Halmøy Lillejord, leder for Barnevern Øst i Agder
Hedda H. Schaanning, leder Setesdal Barnevern
Siv Nina L. Sletten, programleder Trygg Sammen - Nullvisjonen mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Kristiansand
Kristin Stokke, daglig leder av Stine Sofies Stiftelse
Mary Ann Tharaldsen, leder for barneverntjenesten i Vennesla, Iveland, Evje & Hornes og Åseral.
Christina K. Bakke, avd.leder omsorg og ettervern i Lister barnevern
Cathrine Hornbeck Andersen, leder for Froland barneverntjeneste