– En uting å rope på staten

2 days ago 10

Avblåser krisen:

Flere økonomer mener staten ikke bør ta tak i verken økte drivstoffpriser eller matpriser.

HØYE PRISER: Flere eksperter mener staten ikke bør gripe inn mot de høye drivstoffprisene. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Publisert 26.03.2026 21:34 Sist oppdatert 25 minutter siden

De siste årene har regjeringen levert mang et støttetiltak for å avverge kriser.

I pandemien ble vi kjent med både lønnsstøtteordninger og permitteringsordninger, med kontantstøtte og redusert moms.

Med strømkrisen kom strømstøtte, bostøtte og fastprisordninger.

Nå er det de stigende drivstoffprisene det handler om, og forslag til tiltak har kommet på løpende bånd fra opposisjonspartiene, i tillegg til Senterpartiet.

Men at staten skal gripe inn, mener flere at er en dårlig idé.

– En uting

Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, mener at det som nå skjer på Stortinget er «virkelig ufornuftig.»

– Jeg mener at det er en uting at med en gang det er et sjokk, så skal man rope på staten, sier Ulltveit-Moe.

Ifølge henne, er dette noe vi ble vant til gjennom pandemien.

– At staten skal komme på banen med en gang noe blir vanskelig, det er ikke forenlig med en ansvarlig og forutsigbar bruk av våre felles ressurser.

Ulltveit-Moe peker på at man enda ikke vet hvordan de foreslåtte tiltakene vil slå ut, og ei heller hvordan de blir finansiert. At det heller ikke er småpenger det er snakk om, er et annet poeng.

– Og man kan ikke kalle der vi er nå for en stor krise. Det mener jeg er nærmest historieløst, sier Ulltveit-Moe.

Det som må til, ifølge Ulltveit-Moe, er en helhetlig vurdering av prioriteringer, om hvordan man på best mulig vis skal bruke de offentlige midlene vi har.

– Vi vet veldig lite om hvordan situasjonen er om noen uker. Så jeg mener det er svært overilt å sette i gang med tiltak allerede nå.

– Betyr svært lite

Sjeføkonom i DNB Carnegie, Kjersti Haugland, mener dette først og fremst dreier seg om et politisk spørsmål. Og det handler, som alt annet, om prioriteringer.

– Det er jo et politisk valg. Men det vil i utgangspunktet gi mindre handlingsrom på andre felter av politikken.

Sparebank 1 Markets' sjeføkonom Harald Magnus Andreassen gir sin vurdering av disse politiske valgene med én kort setning:

– Det er helt tullete!

I et regnestykke Bergens Tidende-kommentator Morten Myksvoll presenterer torsdag, viser han at justert for inflasjon, så var literprisen på diesel over 30 kroner så sent som i 2022.

Ifølge NAF får en gjennomsnittlig dieselbilist 660 kroner i økte utgifter, målt mot snittprisen for februar.

– Å ty til disse tiltakene for bensin, og også på matprisene, det er forhastede, og trolig feilaktige tiltak, sier Andreassen.

– Jeg skjønner at folk blir irriterte eller oppgitt over det. Og det er nok mange som merker dette på økonomien. Men ser vi på norske husholdninger samlet, så betyr det svært lite.

For Andreassen mener det samme gjelder for matprisene, hvor blant annet Fremskrittspartiet har etterlyst tiltak. Han peker på at nordmenn aldri har brukt en mindre andel av inntekten sin på mat, sett bort fra en kort periode i 2021.

– Det er helt oppkonstruerte problemer.

Heller ikke for næringslivet er det riktig at staten griper inn, ifølge Andreassen.

– De gangene vi har prøvd på det, så har det som regel gått gærent. OECD har gjort undersøkelser av de ulike strømtiltakene vi gjorde, eller tiltakene som kom for å hjelpe bedrifter under pandemien, sier Andreassen.

– Det var dårlige tiltak som var veldig dyre i forhold til hva de oppnådde.

Foreslår lavere skatt

Samfunnsøkonom Martin Bech Holte mener at Norge grunnleggende sett ikke trenger å være et samfunn der befolkningen skal måtte være avhengig av almisser fra staten.

– Det er unødvendig. Alle disse almissene gjør økonomien svakere og er en sløsing av ressurser, sier han.

Holte mener det ville ha vært bedre å innføre lavere skatter for alle, slik at folk kan bruke egne penger på det som er viktigst for dem. Det vil også bidra til riktige priser på varer og tjenester, mener han.

– Å senke skattene er det vi egentlig burde ha gjort, i stedet for almisser og avgifter hver gang det blir uroligheter i verden.

Forventer økte priser

Holte opplever at norske politikere fra begge fløyer nå er fanget i en atferd der de er mer opptatt av å trekke velgere ved å løse problemer på kort sikt, enn å tenke på langsiktige løsninger.

– Som konsekvens av krigen i Iran og økte energipriser, må vi forvente at nesten alle varer og tjenester kommer til å gå opp i pris. Ikke bare drivstoff, men også slikt som strøm, gjødsel, matvarer og klær. Det er rart at diskusjonen nå bare handler om bensinpriser, sier han, og fortsetter:

– Hvis det er behov for tiltak for befolkningen, bør politikerne heller setter ned skattene for alle og øke bunnfradraget. Da kan de som trenger klær kjøpe klær, og de som trenger diesel kan kjøpe diesel.

Holte mener det blir vanskelig å drive et stabilt lederskap i Norge gjennom året, hvis politikerne skal fortsette å legge til nye kostnader utenfor budsjettrammene som er satt.

– Det er mye bedre at staten er ansvarlig med sine utgifter, så vi kan redusere skattene for alle, norske familier får bedre mulighet til å løse egne problemer i hverdagen, og vi kan tåle naturlige svingninger i priser. Det får vi fint til gjennom lavere skatter og mer ansvarlig offentlig forbruk.

Read Entire Article