En trans, en lesbe, en dragqueen og en skaphomse dro til krigen. De vet hva som skjer hvis Putin vinner.

1 month ago 24



KYIV, UKRAINA (Aftenposten): De vil heller dø enn å leve under Putins diktatur. Men hvorfor ofrer de skeive soldatene livet for et samfunn som ikke aksepterer dem?

Publisert: 31.07.2024 22:46

Kortversjonen

Ukraina har akutt mangel på soldater. Hvordan skaffe unge, friske menn over 25 år? En sjef i militærkommissariatet i Kyiv fikk en idé.

Da folk kom til pride-festivalen i Kyiv i en nedlagt fabrikk, sto 30–40 politifolk klare ved portene. Alle ble undersøkt. Det handlet ikke bare om sikkerhet for LBHT-miljøet, som jevnlig utsettes for vold. På sosiale medier spredte det seg raskt meldinger om at menn på vei til pride ble stoppet. Deretter ble de sendt til medisinsk kontroll.

En politimann med hund peker på dragartisten Aqua Latex på vei til Kyiv Pride-festivalen, før han undersøker dragartisten for andre gang. Foto: Per Anders Johansen

De fleste unge mennene i vernepliktig alder holdt seg vekk fra festivalens andre dag. Årsaken var flere meldinger om hvordan politiet brukte sikkerhetskontrollen til pride-festivalen til å lete etter menn som kunne mobiliseres til hæren.

Men de skeive soldatene og dragartisten Aqua Latex lot seg ikke skremme. For dem står altfor mye på spill.

– Vi vet hva som skjer med oss hvis Putin vinner, sier den homofile soldatveteranen Andryi Tsjelyasj.

Både Andryi og mange andre ukrainere er bekymret. Hvordan går det med demokratiet i Ukraina etter ti år med krig?

Et tegn på hvor Russland var på vei?

Et av de første tegnene på at Putin var i ferd med å innføre et slags diktatur i Russland, var da han i 2012 trappet opp jakten på lesbiske, homofile, biseksuelle eller transseksuelle.jakten på lesbiske, homofile, biseksuelle eller transseksuelle.Etter at Putin ble president i 2012 for tredje gang, kom en rekke nye tiltak mot LHBT+. Antallet angrep på homofile økte kraftig. I juni 2013 innførte Russland loven om «å beskytte barn mot informasjon som fremmer fornektelse av tradisjonelle verdier» ble innført i juni 2013. Den var i praksis et forbud mot LHBT-positive ytringer. Siden den gang har det kommet strengere lover, som blant annet kriminaliserer LHBT-forhold. Den russiske propagandaen mot LHBT brukes aktivt i Russland for å fremstille EU og NATO som "satanistisk" og "dekadent". Dette brukes også til å undergrave støtten til Ukraina blant velgere på ytre høyre og ytre venstresiden i Europa. Flere mistet jobben, andre fikk bøter eller fengsel. Homofobiske overfall og drap økte i Russland.

Da Putin i september 2022 mobiliserte for å hindre at fronten kollapset, hevdet han at invasjonen var «en hellig krig» mot et «degenerert» Vesten og «forkastelse av tradisjonelle verdier». Russisk propaganda gir homofili skylden for krigen.

– Dette er regelrett satanisme, sa Putin.

I en nedlagt fabrikk i Kyiv møter Aftenposten skeive soldater som deltar på pride-festival med musikk, seminarer, kunst og kurs. Hadde de gjort det samme i Moskva, ville de risikert ti års fengsel.

For dem handler krigen om mye mer enn Nato eller EU.

1 av 5Foto: Per Anders Johansen

Uten samme rettigheter

– Jeg har vært heldig. Takket være krigen fant jeg min store kjærlighet, forteller den homofile veteransoldaten Andriy Tsjelyasj.

– Men krigen kostet meg også en storebror.

Andriy vervet seg frivillig. To år med krig ødela helsen. Brorens død ved fronten, samt skader i begge bena, førte til at han ble dimittert. Det som likevel bekymrer ham mest, er at hans partner snart kan bli sendt til fronten.

Skeive soldater gikk første i pride-marsjen i Kyiv i juni. Av sikkerhetshensyn ga politiet bare tillatelse til at toget kunne gå ca. 200 meter med 500 deltagere. Foto: Rosa Bekker/ Kyiv Pride

– Hvis noe skjer ham i krigen, får jeg ikke engang besøke ham på sykehuset.

Årsaken er at Ukraina, i likhet med 14 andre land i Europa, ikke godtar partnerskap mellom to personer av samme kjønn. Norge har godkjent slike partnerskap siden 1993.

Dette er bare ett av flere reformforslag Zelenskyj har avvist. Argumentet er at det er feil å endre grunnloven midt i en krig med militær unntakstilstand.

Bak ligger et mye større problem.

Hvordan går det med demokratiet i Ukraina?

43 prosent av de spurte ukrainerne mener demokratiet utvikler seg i gal retning. Kun 19 prosent mener det er blitt bedre.

Ukraina falt i fjor fire plasser til 91. plass av 167 land på Democracy Index, på linje med land som Bosnia-Hercegovina og Marokko. Freedom House betegner Ukraina som «delvis fritt».

  • Krigen har drevet millioner på flukt. Russerne bomber jevnlig ukrainske byer. I tillegg til drepte og skadede, kommer strømkutt og økte priser. Krigen har gjort det umulig å holde rettferdige valg.
  • Militær unntakstilstand har ført til flere strenge tiltak. I tillegg er svært mye makt samlet hos noen få personer i presidentens kontor.
  • Den viktigste årsaken til at Ukraina scorer lavt, er svake domstoler, lav rettssikkerhet, mektige oligarker og korrupsjon, ifølge EU-finansierte Democracy Tracker.
  • Fire av fem ukrainerne har ikke tillit til hverken parlamentet, regjeringen, statsapparatet, domstoler og politiske partier.

Selv om Zelenskyj har innført flere reformer og har tillit hos over halvparten, øker kritikken.

Hvorfor er dette så viktig nå?

– Vi må løse disse fundamentale problemene. Ellers taper vi krigen.

Det skriver avisen Zn.ua. Korrupsjon og maktkonsentrasjon gjør mer for å undergrave landet enn russisk propaganda, hevder avisen.

Splittelsen gjelder ikke bare regionene, men også mellom soldatene ved fronten og i resten av samfunnet.

– Det er ingen skam å snike seg unna mobilisering til hæren, svarer halvparten av de spurte.

Samtidig mener et stort flertall at alt okkupert territorium må frigjøres før det blir fred. Over 70 prosent mener dessuten at Vesten må sende soldater, ikke bare våpenhjelp, for at Ukraina skal nå dette målet.

– En eksistensiell trussel for oss alle

– Putin er eksistensiell trussel for oss alle. Både for våre land og oss selv som individer, sier artillerisoldaten Pavel på Pride-festivalen i Kyiv. Så minnes LBHT-soldatene som har mistet livet.

En av dem var dragartisten og musikeren Artur Snitkus (36). Han ble drept ved fronten i Donetsk i juni.

1 av 5Foto: Instagram

De skeive soldatene håper Snitkus ikke døde forgjeves, og at krigen vil føre til en raskere vei mot demokrati. Men de færreste er optimister.

– Det er nå vi må stå opp for våre rettigheter. I morgen kan det være for sent for hver eneste av oss, sier Pavel.

Read Entire Article