– En strategisk gave

3 hours ago 2

Kinas leder Xi Jinping har brukt Iran-krigen til det han gjør best: Tålmodig utnytte Amerikas distraksjoner og interne splittelse, skriver den amerikanske nettavisen Axios.

– Selv om denne konflikten har noen nedsider for Kina, har den også betydelig oppsider, sier Henrik Stålhane Hiim til TV 2.

– I det store og hele tror jeg de ser på Iran-krigen som en strategisk gave.

Hiim er professor ved Institutt for forsvarsstudier, og forsker blant annet på kinesisk sikkerhetspolitikk.

Han peker på at USAs krigføring i Iran har gitt Kina mulighet til å styrke sitt image som en stabil stormakt og sin dominans innen fornybar energi.

USA har også flyttet blikket – og våpensystemer – fra Øst-Asia til Midtøsten.

Svekkede amerikanske allianser

– Propagandaen om USA som en ustabil supermakt, som skaper uorden og kaos rundt i verden, skriver seg selv, sier Hiim.

Professoren forklarer at den kinesiske historiefortellingen lenge har vært at de er en stabil og forutsigbar stormakt man kan stole på.

– Denne historien har fått gode vekstvilkår, legger han til.

Han påpeker at det er lett for Kina å fremstå som den voksne i rommet når amerikanerne truer med å utslette sivilisasjoner.

USAs militære engasjement i Midtøsten har også begrenset deres evne til å fokusere på utfordringene fra Kina i Øst-Asia.

I forkant av krigen mot Iran flyttet amerikanerne marinestyrker fra Stillehavsregionen til Gulfen. De trakk også missilforsvarssystemer fra Sør-Korea, og etterlot dermed sin alliert uten Patriot-dekning.

Ifølge Hiim ser kineserne trolig med skadefryd på uroen dette skaper i forholdet mellom USA og deres allierte.

– Konflikten bidrar til å svekke amerikanske allianser, noe Kina lenge har ønsket, sier han.

Tapper missillagre

En annen oppside for Beijing er at USA bruker store mengder ammunisjon og tømmer sine lagre.

Center for Strategic and International studies (CSIS) skriver i en rapport at USA i løpet av sju uker med krigføring i Iran har brukt:

45 prosent av beholdningen av Precision Strike Missiles

Om lag 50 prosent av sine THAAD-missiler

50 prosent av sine Patriot-avskjæringsmissiler

Tallene samsvarer med graderte Pentagon-data, ifølge CNNs kilder.

På kort sikt vurderer analysen at USA trolig har nok bomber og missiler til å fortsette operasjoner mot Iran, dersom en skjør våpenhvile ikke holder.

Men CSIS mener beholdningen av kritiske våpen ikke lenger er stor nok til å møte en jevnbyrdig motstander, som Kina, og at det vil ta flere år å komme tilbake til nivåene før krigen.

Hiim peker på at krigen med Iran trekker amerikanernes oppmerksomhet vekk fra Øst-Asia til Midtøsten.

– Det er gode nyheter sett med kinesiske øyne.

Kan øke fornybar energi

Konsekvensene av krigføringen, og særlig strupingen av Hormuzstredet, har rammet olje- og gassforsyningen globalt.

Også kineserne rammes av denne uroen, ikke minst fordi om lag 40 prosent av all oljen Kina importerer kommer fra landene rundt Persiabukta.

Den kinesiske lederen, Xi Jinping, ba denne uken for første gang om at Hormuzstredet må holdes åpent i en samtale med Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin Salman.

For selv om Kina har store oljereserver, er de også avhengige av å eksportere sine varer.

Kinas tekstilbransje er avhengig av billig og stabil tilgang på olje gjennom petrokjemikalier. Når oljeprisen stiger, blir det dyrere å produsere stoff, noe som slår rett inn i ordrebøkene.

– Selv om jeg ikke finner det overbevisende at USA kan bruke kontroll over oljeeksporten som et direkte pressmiddel mot Kina, har konflikten uansett negative konsekvenser for verdensøkonomien, og der er Kina intet unntak, sier Kina-ekspert Hiim.

Likevel kan uroen i verdens oljemarkeder på sikt gagne Beijing.

For når olje- og gassforsyninger blir våpen, kan det føre til at overgangen til fornybar energi akselererer.

Kina kontrollerer over 70 prosent av de globale forsyningskjedene for sol-, vind-, batteri- og elbilteknologi.

– Et mer ustabilt oljemarked kan få fart på overgangen til fornybar energi i mange land, sier Hiim.

I tillegg utgjør fornybar energi pluss kjernekraft nå over 20 prosent av Kinas totale energiforbruk, og passerte olje som den nest største kilden i fjor.

– En leder de kan håndtere

Krigen i Iran førte til at Trump utsatte et planlagt toppmøte med Xi Jinping fra mars til mai.

Hvordan Kina ser på Trump, er ifølge Hiim, et godt spørsmål med lite åpen debatt.

– Før Trump startet sin første periode, var det en viss bekymring for at en uforutsigbar president kunne skade forholdet mellom Kina og USA, sier Hiim.

Nå tror han kineserne ser på Trumps lederskap som noe de har håndtert godt og som har gitt dem store fordeler.

– Han har skadet amerikanske allianser, og kineserne føler de kom godt ut av handelskrigen ved å trappe opp raskt, slik at amerikanerne ga seg, sier han.

Professoren oppsummerer at de i det store og hele ser på Trump som en leder de kan håndtere.

– Han skaper et kaos som er velkomment sett med kinesiske øyne, sier Hiim.

Hiim mener det er en positiv bieffekt for Kina at flere vestlige land har justert sin politikk overfor dem.

– De har ikke endret den fundamentalt, for få er naive når det gjelder Kinas intensjoner, men man ser en justering, sier han.

Han bruker Canadas begrensede handelsavtale med Kina som et eksempel på at flere land har innsett at de må snu seg i flere retninger fremfor å stole på én partner.

Lav profil i Midtøsten

Det har blitt hevdet at kineserne har spilt en viss rolle for å tilrettelegge for diplomati i forkant av at våpenhvilen ble inngått.

Både Iran og Saudi-Arabia har bedt Kina spille en større rolle som megler i den nåværende konflikten, ifølge New York Times.

Enn så lenge virker Beijing å være lite villige til å involvere seg for mye i en krise de ikke har startet.

Hiim er usikker på om Kina er i posisjon til å utøve direkte press mot Iran.

– Det er grenser for hvor mye innflytelse Kina har over Iran i en situasjon regimet anser som en eksistensiell krig, sier han.

Professoren forklarer at mønsteret i Midtøsten lenge har vært at Kina vegrer seg for å ta en lederrolle eller for mye ansvar.

– Regionen er viktig for energi og handel, men den ligger langt unna, og de ønsker ikke et stort militært fotavtrykk der, sier Hiim.

Han understreker at Kina heller ikke ønsker å velge side, ettersom de har et minst like tett forhold til Saudi-Arabia som til Iran.

Ifølge professoren er Kina forsiktige med å bruke makt i Midtøsten fordi de risikerer å støte fra seg partnere ved å velge side.

– Kina er fortsatt primært en regional militærmakt som er mest opptatt av sin egen region og Taiwan-spørsmålet, sier han.

Hiim trekker frem at en grunnleggende lærdom for kinesiske analytikere de siste tiårene, er at man ikke bør bli dratt inn i konflikter i områder med lav strategisk verdi.

– De ser på de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan som strategiske feilsteg som ga Kina flere tiår med pusterom, sier han.

Lærdommen er ifølge ham at det ikke har noen hensikt å være for offensiv i deler av verden som har mye lavere strategisk betydning for dem enn deres egen hjemmeregion.

Read Entire Article