Trond Giske er tilbake som Trøndelag Aps sterke mann. Men seieren hans har kostet dyrt, både politisk og personlig.
Lørdag 30. november kl. 17:13Det er et imponerende grunnarbeid av Giske og hans trofaste kallsfeller som ligger bak det som er et av den politiske norgeshistoriens mest spektakulære comeback.
Giske har vervet medlemmer, han har telt stemmer, han har overtalt folk til å støtte ham. Og til slutt altså klart å bygge en allianse som holdt helt inn – til førsteplassen på Sør-Trøndelag Aps stortingsliste.
Noe som vil føre ham tilbake på Stortinget.
Se video – derfor er han så kontroversiell:
Men seieren kommer med en betydelig bismak. Stemningen i den gamle Ap-bastionen i Midt-Norge er mildt sagt dårlig, og det er alt annet enn et samlet Trøndelag som står bak Giske nå.
Han har lagt seg ut med gamle venner og støttespillere, ikke minst gjennom et ganske beinhard maktprosess i Trondheim, med metoder som har sjokkert partifolk.
«Brudd på god organisatorisk praksis», som fylkesstyret i Trøndelag Ap har konkludert med, lett mumlende.
Ni personer trakk seg fra stortingslisten da Giske gikk av med seieren, deriblant Trondheim Aps gruppeleder i bystyret, Giskes gamle venn Emil Raaen. Og AUF vil ikke ta i ham med ildtang.
Også gamle og nåværende Ap-topper har rykket hardt ut mot ham. Selv Giskes gamle våpendrager Tore O. Sandvik valgte nok en gang å oppfordre ham til å ro maktambisjonene sine – rett før dagens valg.
Her blir det avgjort – se video:
Uansett, så er n’Trond tilbake der han elsker å være – i den politiske hovedmanesjen her i landet. Han ønsker selv å spille en sentral rolle i Ap, ikke minst i debattene mot Sylvi Listhaug og Frp.
Giske er en slugger og politisk operatør helt utenom det vanlige. Men han har også så mange fiender og motstandere innad i partiet, at det nok ikke blir særlig trivelig å vende tilbake til Løvebakken.
Det kan tvert imot bli ganske utrivelig.
På ett nivå vil det nok gå seg til. Giske skal innplasseres i komitéarbeidet på linje med de andre i gruppen, og han kommer neppe til å bli en «frontbencher» med det første. Det er helt andre som styrer partiet nå for tiden.
Men i et parti i en så dyp krise som Ap er i nå, så er ingenting sikkert. «Alt flyter», som det het hos de gamle greske filosofene, og ingen vet helt hvilken vei strømmen vil gå.
Andre toppfolk i Jonas Gahr Støres Arbeiderparti – som Ingvild Kjerkol i Nord-Trøndelag, Marte Mjøs Persen i Hordaland og Hadia Tajik i Oslo – er nå ute.
Å snakke om en palassrevolusjon er kanskje å ta i, men det er åpenbart nye tider.
AUF tok kraftig oppgjør – se video:
Sikkert er det, at Trond Giske er topp motivert og full av pågangsmot, og han vil neppe klare å luske rundt på Stortinget langt borte fra det politiske rampelyset. Til det er han altfor glad i oppmerksomhet.
Onde tunger vil hevde at comebacket hans handler om hevn etter metoo-oppgjøret, og at det virkelige målet hans ikke er å bidra konstruktiv i laget som skal gjenreise Ap, men å gjenreise seg selv som den sentrale politikeren han var før han ble innhentet av fortidige synder.
Men det skal han ha, Giske: Han behersker det politiske gjørmebadet bedre enn de fleste, og vet hva som skal til for å oppnå det han elsker: Makt, ikke bare for maktens skyld, men også å bruke den til å dreie politikken dit han vil.
Der har nok mange politikere i dette skadeskutte partiet noe å lære av, selv om det kan være aldri så brutalt og utrivelig.
Les også: Trond Giske (58) valgt etter dramatisk nominasjonskamp
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.