En politikk som gir mening

Meninger
Debattinnlegg

Jeg kan bekrefte at jeg forstår klimapolitikk.

Tor Mikkel Wara

stortingsrepresentant (Frp)

REPLIKK: – Jeg venter spent på gode svar klimaminister Bjelland Eriksen og statsminister Støre, skriver Tor Mikkel Wara (Frp). Foto: Gøran Bohlin / VG

Tirsdag 11. november kl. 12:35

VGs kommentator Astrid Meland stiller spørsmål om politikerne på Debatten hos Fredrik Solvang skjønte hva de snakket om.

Klimapolitikk ikke er spesielt vanskelig. Det aller viktigste kan faktisk forklares på 1-2-3.

For det første må vi ha realistiske mål. Det handler om å sette mål som er innenfor rekkevidde, samt å velge mest mulig effektive kutt.

Fra 1990 til i dag er de norske utslippene kuttet med 12,4 prosent. Mye av nedgangen skyldes også redusert industriaktivitet. Til 2035 mener regjeringen likevel at vi skal kutte utslippene med 70–75 prosent.

Hvordan er dette mulig når utslippene hittil er redusert med bare 12,4 prosent sammenlignet med 1990?

Jeg venter spent på gode svar klimaminister Bjelland Eriksen og statsminister Støre.

Les også: Astrid Meland: Full forvirring

I tillegg til svar på spørsmålet bør det ligge ved et regneark, for det er det andre avgjørende aspektet ved klimapolitikk.

All klimapolitikk har en kostnad. Og vi må kjenne til både kostnad og effekt av ulike tiltak. Det gjør regjeringen ikke i dag.

Norge setter dermed i gang med en rekke tiltak uten at vi kjenner til hverken kostnader eller effekt. Norsk næringsliv påføres en kraftig økonomisk oppoverbakke.

For vær du sikker, regningen må noen betale – selv om akkurat det er vanskelig å snakke om for Arbeiderpartiet.

For det tredje har vi en felles atmosfære. Det betyr at det ikke er særlig smart å kutte i Norge når vi betaler den aller høyeste prisen for å redusere.

Vi har allerede en stor andel fornybar energi, og vår olje- og gassproduksjon er blant de med lavest utslipp.

Mye av det regjeringen gjør blir derfor symbolpolitikk som flytter utslipp.

Elektrifisering av sokkelen er det aller tydeligste eksempelet, hvor vi kjøper oss en dyr ren samvittighet mens totalen er den samme.

Da er kvoter en bedre løsning, og dette støtter Frp.

For dagens regjering er det langt viktigere å sole seg i glansen med de høyeste målene, enn å se hva som faktisk virker og hva som er verdt å gjøre.

De setter heller hele Norges konkurranseevne i spill. Vanligvis finnes det ikke noe viktigere for regjeringen enn å følge EU i alt, mens her er ikke det godt nok enn gang.

Renseanlegget på Klemetsrud sett fra Holmenkollen mot Ekeberg. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norge melder inn høyere klimamål enn EU. Vi kunne unngått dette ved å være mer tålmodige. Det er ikke snakk om årevis, noen måneder hadde holdt for å vente på EUs egne klimamål.

Regjeringen og klimapartiene har også bestemt at norsk skog ikke skal regnes med i vårt nasjonale klimaregnskap.

I tillegg gjør regjeringen det slik at Norge har helt andre konkurranseforhold enn Europa. Norge skal ha både CO₂-avgift og vi skal kjøpe kvoter.

Forstå det den som kan.

Så mens næringslivet i EU trekker kortet en gang, må norske selskaper stå igjen i kassen og betale to ganger.

Når vi legger til at Europa opplever kraftig svekket konkurransekraft mot resten av verden, ser det ikke lovende ut for oss.

Klimapolitikk handler om prioriteringer som all annen politikk. Det er enkelt.

Vi i Frp vil ha realistiske mål. Vi krever også at det skal være en meny med prislapper for ulike tiltak.

Samtidig forventer vi forutsetningen om at det er atmosfære inkluderes når vi pålegger norsk næringsliv strafferunder i forhold til EU og resten av verden.