En kniv i presse­frihetens hjerte

DEBATT: Hvor er det første grunnlovstillegget som sikrer retten til å uttrykke seg fritt og uavhengig, blitt av i USA?

I den føderale rettsbygningen i Minneapolis blir den uavhengige journalisten Georgia Fort fremstilt foran en dommer. Der erklærer hun seg ikke-skyldig Foto: Mike Stewart / Reuters

Hun er 37 år gammel og bor i St. Paul, nabobyen til Minneapolis. Som uavhengig journalist, er hun svært anerkjent. Tre ganger har hun vunnet Midtvestens regionale Emmy pris. I 2023 lanserte hun det uavhengige TV-programmet «Her er sannheten» som har fått flere regionale Emmy-priser. 18. januar i år møter hun, som lokal journalist, opp i kirken Cities Church for å dekke en protest mot en av pastorene i kirken.

Det protestantene reagerer på er at pastoren står og forkynner guds ord samtidig som han har en sentral rolle i ICE-aksjonen i byen. Den kvinnelige journalistens navn er Georgia Fort. Mens hun filmer begivenhetene i kirken, går protesten litt over styr, og gudstjenesten må avbrytes. Filmen av uroen i kirken går verden rundt og vekket bestyrtelse, særlig i Maga-kretser.

FBI står på døren til journalisten

Tidlig på morgenen, tolv dager etterpå, får Georgia Fort og familien hennes, besøk. Klokka er så vidt passert seks. Det er iskaldt ute. Temperaturen viser 18 minusgrader. Et svakt demringslys reiser gjennom gatene. Georgia Fort ligger enda og sover sammen med sine tre døtre. Da banker det på døren. Et par dusin FBI- agenter står utenfor.

Georgia Fort har hatt en anelse om at dette kunne komme til å skje, så hun lukker dem ikke inn med en gang. I stedet griper hun kameraet for å fortelle i samtid om det som er i ferd med å skje med henne. I det hun retter blikket inn i kameraets øye, sier hun: Jeg filmet kirkeprotesten for noen uker siden, og nå arresterer de meg for det (…) Det er vanskelig å forstå at man ikke lenger har konstitusjonelle rettigheter her i landet, når du kan bli arrestert ganske enkelt for å være medlem av pressen (…)

Inni huset har døtrene våknet. Moren velger å overgi seg fredelig ved å gå ut gjennom garasjen med hendene hevet for å beskytte barna inne i huset. FBI-agentene legger håndjern på henne og fører henne ut til en av bilene som venter. Den eldste søsteren på sytten år gråter i det moren ble ført bort. Etter at moren er borte, prøver den eldste datteren så godt hun kan å trøste de små søsknene sine på henholdsvis 7 og 8 år.

Et massivt trykk mot pressen

I den føderale rettsbygningen i Minneapolis blir så Georgia Fort fremstilt foran en dommer. Der erklærer hun seg ikke-skyldig. Først ut på ettermiddagen, blir hun satt fri. Vel hjemme igjen, spør datteren: Mamma, er det ulovlig å være journalist nå? Siden hun har erklært seg som ikke skyldig, venter en omfattende rettssak på henne. Og man må stille seg spørsmålet: Hva er det denne kvinnen egentlig har gjort? Er det fra nå av ulovlig for journalistene i USA å dekke politiske protester?

Trykket mot pressen har vært massivt siden Trumps andre periode ved makten, og hans strategi har vært skremmende effektiv. Journalistene betegnes som folkefiender og kroniske løgnere. Navngitte journalister blir skjelt ut for åpen scene. Nedlatende karakteristikker regner over særlig kvinnelige journalister som våger å stille utfordrende spørsmål. Utvalgte nyhetsorganisasjoner blitt nektet adgang til pressebrifingene i Det hvite hus og Pentagon. Tom Jones fra The Pointer instituttet sier, at selv om angrepene på pressen, virker tilfeldige og kaotiske, er de effektive og systematiske.

Særlig ødeleggende har de gigantiske erstatningssøksmålene vært, mot The New York Times, The Wall Street Journal, BBC, ABC News og CBS, bare for å nevne noen. En tid tilbake valgte ABC News å betale hele 140 millioner kroner for å blidgjøre Trump. CBS News punget i sin tur ut med 160 millioner fordi de hadde redigert et Kamala Harris-intervju på en, for Trump, misvisende måte. Erstatningskravet mot BBC er på svimlende 100 milliarder kroner. De nyhetsorganisasjonene som velger å knele for Trumps krav, undergraver samtidig sin status som uavhengige nyhetsorgan.

Medier i knestående

Juridisk sett er Trumps krav syltynne, og man må jo undres over hvorfor medieselskapene bøyer av så lett. Men eierne er ganske enkelt livredde for presidentens hevn hvis de står opp mot ham. De er tross alt kapitalistiske organisasjoner avhengig av reklame og abonnent-inntekter. Mange av dem er også avhengig av statlig støtte. Så kryper de da til korset, en etter en. Og almissene strømmer inn til Det hvite hus samtidig som overskuddene til medieselskap etter medieselskap bunnskrapes.

Mens de store medieorganisasjonene ligger i knestående, får de nå selskap av de uavhengige journalistene. Som med Georgia Fort, blir den Publitzer-vinnende journalisten Hannah Natansons tidlig på morgenen den 14. januar, hentet ut fra sitt hjem. Huset hennes ransakes og datamaskiner, en Garmin-klokke og mobiltelefonen, blir konfiskert. Samme måned, fredag 30. januar gripes så det tidligere CNN-ankeret, Don Lemon, på et hotell i Los Angeles. Og man må spørre seg selv; Hvor er det første grunnlovstillegget som sikrer retten til å uttrykke seg fritt og uavhengig, blitt av i USA? Slik det ser ut i dag, er det Trump selv og hans håndlangere som burde hentes tidlig på morgenen og sendes i fengsel for sine groteske overgrep mot selvfølgelige demokratiske rettigheter.