En kandidat hadde innhold til 6, men nynorsk til stryk. Det endte med en helt misvisende karakter.

En tekst skrevet på sidemål i skolen vurderes hovedsakelig etter innhold og mindre etter språkferdigheter, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Jeg har vært sensor til sidemålseksamen i en årrekke. Det er meningsløst at en elev kan ha utrolig mange språkfeil, men likevel få en god karakter.

Sidemålet er igjen på agendaen. Lærer Erik Helgerud taler på vegne av demokratiet og elevene i Aftenposten 19. juni. Han hevder at flertallet av norske elever og mange norsklærere ønsker å fjerne eksamen og egen standpunktkarakter i norsk sidemål, men elevene har resignert og orker ikke ta opp kampen.

Etter 25 år som norsklektor i videregående skole kan jeg bekrefte at dette stemmer.

Therese Sollien, kommentator i Aftenposten, slakter Helgeruds argumentasjon. Hun foreslår ironisk at man like godt kan legge ned hele skolen fordi kunstig intelligens klarer alle fag bedre enn elevene selv.

Hun skjærer altså alle fag over én kam og sammenligner blant annet opplæringen i fremmedspråk, litterær analyse, historie og matematikk med opplæringen i sidemål. Selv om kommentaren hennes er preget av ironi, avslører hun likevel en mangel på forståelse.

Er et oppkonstruert skriftspråk

For det første kan du ikke sammenligne sidemål med fremmedspråk, for et fremmedspråk skal også snakkes og brukes i spontane situasjoner. Nynorsk er i utgangspunktet ikke noe talespråk, men et oppkonstruert skriftspråk. Hvis man snakker en dialekt som ligger tett opp mot nynorsk, er det helt sikkert enklere og mer praktisk å skrive nynorsk enn bokmål, men de fleste av oss befinner oss ikke i den situasjonen.

For det andre gir de andre skolefagene hun nevner, grunnleggende kunnskap man må ha for å forstå verden. I tillegg er de svært nyttige for å oppøve refleksjonsevnen. Jeg kan ikke se at pugging av verb- og substantivbøying på nynorsk (jeg skriver nynorsk fordi det er sidemålet til 90 prosent av befolkningen) har helt den samme funksjonen.

Mange språkfeil og god karakter

For det tredje, og det er kanskje dette som er mest meningsløst, så vurderes en tekst skrevet på sidemål i skolen hovedsakelig etter innhold og mindre etter språkferdigheter. En elev kan ha utrolig mange språkfeil, men likevel få en god karakter.

Jeg har vært sensor til sidemålseksamen i en årrekke, og det foreligger ingen konkrete føringer for hvor mye vi skal trekke hvis språket er elendig.

En gang hadde jeg en kandidat som hadde innhold til beste karakter (6), men språkferdigheter (nynorsk i dette tilfelle) til stryk (1). Kandidaten endte likevel opp med nest beste karakter (5). En fullstendig misvisende karakter med tanke på skriftlige ferdigheter i nynorsk.

Mer rettferdig med én eksamensdag?

Eksamen i hovedmål og sidemål er altså to nesten like eksamener der man i hovedsak vurderer innholdet. Begge oppgavene ber kandidaten skrive et kortsvar og et langsvar.

Er det nødvendig med to eksamensdager i norsk når karakteren i sidemål likevel ikke avspeiler språkferdighetene?

Med dagens ordning er det i tillegg mange elever som slipper unna eksamen i sidemål fordi det er trekkfag.

Ville det ikke ha vært bedre og mer rettferdig å ha én eksamensdag i norsk der kortsvaret skrives på sidemål, med ekstra fokus på språket, og langsvaret skrives på hovedmål? Da vil alle måtte skrive litt på sidemålet sitt og kun ha én norskeksamen.

Innleggsforfatteren er for tiden utenlandslektor ved Sorbonne Universitet i Paris. Hun har permisjon fra Ringerike videregående skole, der hun har jobbet som norsklektor i 25 år.