En jernbane der toget går på skinner er mulig

Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig å tenke i nye baner. Å prioritere betyr å velge. Prioriteringens kunst må frem fra glemmeboka. Nå er det toget sin tur. I den omtalte «sløseridebatten», kan mye nevnes.

Å spare med en hånd, for deretter å bruke enda mer med den andre, og samtidig redusere effekten av pengebruken, har blitt en slags ny normal. Et eksempel der mulighetene forringes i takt med kalenderen, er oppsplittingen av jernbanen. En utfordrende situasjon har gått fra vanskelig til mye verre, selv med betydelig høyere pengebruk. Det er ikke hvor mye penger som bevilges, men strukturer, prioriteringer og hvordan pengene brukes, som er det viktigste. En krone er ikke en krone, når den brukes flere ganger og effekten reduseres.

Med tidligere statsminister Erna Solberg fra Høyre, ble andre verdier styrende. Det ble vedtatt både jernbanereform og ny jernbanepakke 4 fra EU. Jernbanepakke 4 ble en del av norsk lov, selv om Norge står utenfor EU. Flere selskaper i jernbanesektoren, ga dyrere drift. Store protester kom. Transportøkonomisk institutt, jussprofessorer ved Universitetet i Oslo, Nei til EU, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, og jernbanen med lokomotivførerne i front. Alle sa høyt nei til å dele opp og privatisere jernbanen. Argumentet var: Politikerne parterer jernbanen i hjel. Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo, stemte i med en betenkning.

Riksrevisjonen har også slått fast at jernbanereformen har virket mot sin hensikt.

Solberg slo sammen kommuner for å spare penger. Jernbanen skulle splittes. Da ble det dyrere og dårligere drift – dynamisk argumentasjon for å nå et ideologisk mål.

Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, lovet en ny retning. Jernbanen skulle på skinner. Vi skriver 2025. Hva er status? Vel, det er eksempler på togsett som faller fra hverandre fordi vedlikeholdet er sparsomt.

Regjeringen kan gjøre en vurdering av sektoren og komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak i løpet av høstsesjonen, som kan få jernbanen på skinner.

Store deler av dagens utfordringer på jernbanen skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet. Direkte tildeling av togtilbudet på Sørlandsbanen gir håp om endring til det bedre. Slik sett kan vi si at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gjør en viktig og tung jobb med å rydde opp etter andre.

Dersom et tog på grunn av en teknisk feil må til «legen» for reparasjon og medisin, kan ikke det togselskapet som mangler et togsett bare «hente» et tog og en lokomotivfører fra et annet selskap som har trafikkavtale på en annen strekning.

Det er ikke hvor mange meter jernbane som bygges som er det viktigste, ei heller penger. Det viktigste er struktur og hvordan ting forvaltes. Et eksempel er vedlikehold av tog og stordriftsfordeler mellom tog, jernbane og signalanlegg. En samlet sektor gir bedre oversikt og ressursutnyttelse.

Endringer i organisering og prioriteringer, gir et annet resultat. Det viktigste tiltaket for en robust jernbane, er å vedlikeholde det togmateriellet vi allerede har. Tog, signaler, spor og ansatte er en enhet som arbeider best sammen, om du vil. Det er lettere å få til godt samarbeid i en organisasjon enn å få flere ulike selskaper til å jobbe godt sammen. Jernbanen er som en klokke med mange tannhjul. En samlet jernbanesektor i ett selskap – NSB, med en slankere administrasjon enn tidligere – gir en punktlig og bedre jernbane til felles beste. Dette gjelder både for passasjerer og gods.

Å gjøre endringer kan være bra. Det gjelder bare å definere hva som skal være samfunnsoppdraget først. Hvilket togtilbud og hvilken jernbane vil vi ha? Hvilke tiltak må vi implementere for å komme dit?

Fire tiltak som politikerne kan gjennomføre for bedre kvalitet, kan være:

• Bedre flom og skredsikring.

• Systematisk og målrettet prioritering av vedlikehold for togmateriell, for eksempel motorvognsett, lokomotiver og vogner. Nytt signalsystem er fint. Toget må bare være godt vedlikeholdt først, før det kan kjøre, uavhengig av hvilket signalsystem som er i drift. Dersom jernbanen skal vedlikeholdes, så kan det ikke arbeides i sporet, samtidig. Arbeiderne ute i sporet trenger tid til å gjøre jobben. I tillegg gir flere tog, på allerede overbelastede strekninger, større muligheter for forsinkelser. Nye tog er også fint. Det viktigste er likevel godt vedlikehold av togmateriell, for å sikre punktlige tog.

• Samling av jernbanen i ett selskap: Det er lettere å få til samhandling internt i et selskap, enn å få flere ulike selskaper til å samarbeide. En samling vil også gi bedre ressursutnyttelse, mer for pengene og bedre kvalitet.

• En tydelig prioritering: Hva som skal gjøres for hver enkelt bane av store prosjekter. Større utbygging av nye strekninger, kryssingsspor, dobbeltspor, elektrifisering, nytt signalsystem ERTMS, osv.

God reise!

Åpen