En hjertevarm ostefilm som aldri blir cheesy

FILM: En hjertevarm ostefilm som aldri blir cheesy.

Totone (Clément Faveau) og Marie-Lise (Maïwene Barthelemy) finner kjærligheten mellom de grønne åsene i Jura. Foto: Selmer Media

Den grønne dalen

Kinopremiere: 24. april. Med: Clément Faveau, Maïwene Barthelemy, Luna Garret, Mathis Bernard med flere. Sjanger: Drama. Regi: Louise Courvoisier. Nasjonalitet: Frankrike, 2024. Lengde: 92 minutter. Aldersgrense: 9 år.

Totone er 18 år og lever livet som mange andre tenåringer – henger med kompisene – mekker, sjekker, drikker og fester. Men alt blir snudd på hodet i det faren hans dør. Plutselig må han bli voksen over natten, noen må jo ta vare på lillesøsteren, og finne ut hvordan han skal klare seg økonomisk.

I starten sliter Totone med det nye ansvaret. Han mister grepet, havner i trøbbel, og tar noen ganske tvilsomme valg. Redningen dukker opp med en vill idé om å lage den beste Comté-osten og stikke av med premien på 30.000 euro i den regionale landbrukskonkurransen.

Blyg og pågående

Dette er en skikkelig sjarmbombe av en film, som byr på et usminket og nydelig portrett av ungdomsliv på landsbygda. Her går praktiske løsninger foran moralsk høyverdige løsninger i et bankende kjør. For eksempel:

«Har du førerkort for lastebil?»

«Nei.»

«Kan du kjøre lastebil?»

«Ja.»

«OK. Du er ansatt.»

Filmens store stjerneskudd er den unge hovedrolleinnehaveren Clément Faveau som manifesterer tenåringens usikkerhet på den ene siden og selvsikkerhet på den andre. Han er blyg, pågående, smart og dum på en og samme tid. Den landbruksutdannede ungdommen gjør en veldig overbevisende spillefilmdebut.

En hyllest til Jura

«Den grønne dalen» er også, som tittelen antyder, en hjertevarm hyllest til den ofte oversette, franske regionen Jura. Her lager de ikke bare glimrende hvitviner, men også den lokale osten Comté som er utmerket følge til vinen, men det kan du lese mer om i slutten av artikkelen.

Det kan ikke være enkelt å være ung og utålmodig der tiden går sakte. Der grønne åser bølger under et florlett teppe av morgentåke, og gamle skoger hvisker i dalene. Trærne strekker seg stille mot himmelen, og lyset siler mykt gjennom bladverket.

«Den grønne dalen» er poetisk fotografert med hjerte for landskapet, i kontrast til det ivrige bygdeungdomslivet og alt det rustne rotet og rasket som kan hope seg opp i landbruket.

Mellom kalksteinsrygger og grønne daler ligger små landsbyer som perler i et glemt smykke. Steinhus har røde tak og blomsterkasser som flommer over av farger. Det er ikke rart at kuene i denne filmen gjør store øyne, på enger av villtimian og friske vårblomster.

Vin Jaune og Comté

Kampen om den beste melken, den fra kyrne som beiter på de friskeste engene, står sentralt når unge Totone skal slå seg opp som ostemaker. Problemet er at han ikke har råd til det beste råstoffet, det går tross alt med 450 liter for å lage én ost. Men så byr løsningen seg bokstavelig talt fram i form av den unge, kvinnelige melkebonden Marie-Lise.

Filmen er regissert av Louise Courvoisier som kommer Jura. Hun gjør ikke mye for å dekke til kjærligheten til hjemstedet, og har – vil jeg anta – førsteklasses kjennskap til regionens skikker og seder, for ikke å skrive uskikker og useder.

Så gjenstår bare å storme til nærmeste vinmonopol for å bunkre hvite Jura-viner til glede i solveggen. De har friskhet, sjel og karakter, og den mest spesielle av dem alle, Vin Jaune, modnes under et slør av gjær – flor – som gir den en smak av nøtter og tørket frukt som kan minne om tørr sherry. Den er utmerket følge til Comté-osten. Vel bekomme.