«En fin løsning», Sophie Matlary? Nei. Ungarerne er blitt lurt.

Demonstranter aksjonerte i mars utenfor Ungarns ambassade i Oslo mot forbudet av prideparader i Ungarn. Foto: Lise Aaserud, NTB

Sophie Matlarys utspill er ikke bare tankevekkende – det er farlig.

Jeg er født i Ungarn, og jeg elsker mitt folk. Men med stille sorg har jeg sett hvordan hjemlandet mitt har sklidd inn i en situasjon mange av dets borgere ikke helt forstår. Det som har skjedd, er ikke kommet plutselig – og ikke helt frivillig. Det har vært noe mer utspekulert: Ungarerne er blitt lurt.

Ikke fordi de er dumme, men fordi de ikke var forberedt – språklig, politisk og historisk – på den typen manipulering som moderne demokratier krever at innbyggerne skal kunne gjenkjenne og motstå.

1. Språklig og kulturell isolasjon

Ungarsk er et vakkert, men isolert språk. Det gjør at oversettelse – og dermed tilgang til filosofi, idédebatt og politisk samtale – går tregt.

De fleste ungarere deltar ikke i vestlige diskusjoner om demokrati, ikke fordi de mangler dybde, men fordi informasjonen rett og slett ikke flyter på samme måte.

2. Mangel på politisk modenhet

Ungarn kom ut av diktaturet først sent på 1900-tallet. Strukturene for god samfunnsundervisning, fri presse og kritisk offentlighet fikk aldri tid til å utvikles. Mange har lite erfaring med å skille mellom følelsesmessig retorikk og reell demokratisk samtale.

3. Manipulasjon forkledd som beskyttelse

Dagens regime tok ikke makten over natten. Det tilbød stabilitet, tradisjon og trygghet – ord som beroliger en nasjon med historiske sår. Men bak ordene lå kontroll: over mediene, utdanning og folks virkelighetsforståelse. Etter hvert sluttet folk å stille spørsmål – eller ble straffet for det.

Finnes håp

Det tristeste er ikke at folk er blitt lurt. Det er at mange fortsatt tror de har valgt fritt.

Men det finnes håp. Jeg tror på ungarernes intelligens. Det vi mangler, er ikke evne, men tilgang. Og det begynner med å si sannheten. Stille, klart og uten skam.

Når Sophie Matlary, medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg, skriver i Klassekampen at «det høres ut som en veldig fin løsning», og ser forbud mot prideparader som forståelig eller til og med «logisk» for Ungarn, bidrar hun til å relativisere en autoritær politikk som rammer grunnleggende rettigheter.

Det er ikke bare tankevekkende – det er farlig. Det som anses som en «fin løsning» i Budapest, er i realiteten et angrep på demokrati og menneskeverd.

I Norge kan vi ikke konkludere med at det er noe å lære av slike løsninger. Tvert imot må vi støtte kampen for å kunne feire pride, beskytte sårbare grupper og stå opp for demokratiske verdier – med klarhet, ikke med relativisering.

Som ungarskfødt – og nå norsk samfunnsborger – minner jeg om at demokratiets verdi aldri ligger i «balanse» mellom undertrykkelse og frihet. Det ligger i vår evne til å si nei – og å stå imot – når friheten trues.