En faktasjekk av Aftenpostens «faktasjekk» av FOR

Marielle Leraand og Torgeir Salih Holgersen i FOR svarer på en artikkel i Aftenposten om partiet. Foto: Rodrigo Freitas, NTB / Olav Olsen

Helt sentral informasjon som støtter våre påstander, er utelatt i Aftenpostens artikkel.

Aftenpostens såkalte faktasjekk av FORs utsagn om Ukraina 30. mai er tendensiøs langt over grensen til det som er direkte villedende for leseren. Helt sentral informasjon som støtter våre påstander, er utelatt.

Plassen her tillater ikke at vi går inn i alle de sju påstandene som Aftenposten har «faktasjekket», så vi konsentrerer oss om de to politisk viktigste.

Påstand: Janukovitsj-avgang var et kupp

Aftenposten fremstiller avgangen som en revolusjon hvor Viktor Janukovitsj ble avsatt på demokratisk vis av nasjonalforsamlingen.

Det er riktig at det var beslutningen om å forkaste en avtale med EU som utløste et folkelig opprør. Men blant det som mangler i Aftenpostens fremstilling, er at EU i februar 2013 hadde gjort det klart at EU ikke ville akseptere det Janukovitsj hadde gått til valg på, nemlig frihandel med både EU og Russland. Da Janukovitsj måtte velge, valgte han Russland, med støtte hos et flertall i nasjonalforsamlingen.

Aftenposten utelater at Majdan-opprøret kun hadde bred støtte i de delene av Ukraina hvor hans provestlige motkandidat hadde fått et overveldende flertall av velgerne i 2010. Ulike meningsmålinger i perioden hvor opprøret pågikk, viser at det ukrainske folket var delt ganske på midten.

Aftenpostens artikkel nevner at 100 demonstranter ble skutt og drept, men nevner ikke at også 13 politifolk ble drept i kampene i Kyiv. Videre utelater artikkelen at Janukovitsj flyktet 22. februar som følge av at demonstranter væpnet med jernstenger og molotovcocktails marsjerte mot nasjonalforsamlingen og satte fyr på kontorbygget til regjeringspartiet 18.-19. februar.

Aftenposten legger vekt på at et stort flertall i nasjonalforsamlingen stemte for å avsette Janukovitsj, men unnlater å nevne at avstemningen ble holdt mens aktivister fra den høyreekstreme militsen Høyre Sektor «holdt vakt» utenfor. Den Maidanvennlige trotskyistgruppa Workers Voice beskriver omstendighetene i en artikkel datert 26. februar 2014. De skriver: «Nasjonalforsamlingen var ikke okkupert av demonstranter, selv om en beleiring var etablert av selvforsvarsmilits, for å tette maktvakumskrisa. Mens jorden beveget seg under føttene deres, «avsatte» nasjonalforsamlingen Janukovitsj (de handlet i realiteten på grunnlag av et fullført faktum) og utnevnte Alexander Turchinov.»

Påstand: Krigen startet på grunn av nazisme

FOR har ikke påstått at krigen «startet på grunn av nazisme». Vi har påpekt at konflikten startet på grunn av Vestens innblanding i Ukraina med støtte til de provestliges maktovertagelse i 2014.

Det er riktig når Aftenposten skriver at «[lederen for UPA-militsen under andre verdenskrig, Stepan] Bandera er i dag en omstridt skikkelse i Ukraina», men direkte misvisende når avisen fortsetter med at «Han har hatt en viss støtte i nasjonalistiske miljøer, mens andre ser på ham som en forræder».

Realiteten er at Bandera blir beskrevet som forræder av de partiene som støttet Viktor Janukovitsj, og som i dag, alle som én, er forbudte i Ukraina.

På motsatt side er hyllesten av UPA på ingen måte begrenset til Høyre Sektor og det høyreradikale partiet Svoboda, slik Aftenpostens artikkel sterkt impliserer. Alle de lovlige partiene støtter opp om Bandera-hyllesten.

Lov nr. 2538-1, som gir dem som kjempet med Bandera, status som «Helt av Ukraina», og som gjør det straffbart å «krenke deres verdighet», ble vedtatt med støtte fra alle de provestlige partiene i nasjonalforsamlingen i 2015. Det eneste partiet i nasjonalforsamlingen som har markert motstand mot loven, og som det er mulig å finne spor av i noen kilder, er det nå forbudte Opposisjonsplattformen for livet.

Ukraina vedtok i 2015 en lov som beskytter minnet til dem som kjempet med UPA under andre verdenskrig som nasjonalhelter. Det er også opprettet egne museer som fremstiller UPA som helter, samtidig som gater i byer over hele Ukraina er oppkalt etter Stepan Bandera.

På Banderas fødselsdag 1. januar postet den ukrainske nasjonalforsamlingens offisielle konto på sosiale medier i 2023 et bilde av den daværende hærsjefen Valerij Zaluzjnyi som poserer foran et portrett av Bandera, som tydeligvis hang på hans kontor.

UPAs politiske karakter

Aftenpostens såkalte faktasjekk forvrenger også UPAs politiske karakter. Der påstås det at «det er ikke bevist at Bandera selv var nazist (nazistene sendte ham i fangeleir da han erklærte ukrainsk uavhengighet)».

Det er riktig at tyskerne holdt Bandera i forvaring midtveis i krigen fordi han var uenig med tyskerne som ville ha Ukraina som del av det tyske riket, men det indikerer ikke at Bander ikke var nazist. Bandera var mot demokrati, og det uavhengige Ukraina han ville ha, var et land renset for jøder og andre minoriteter. Dette er dokumentert av holocaustforskerne Richard Breitman og Norman Goda. De refererer blant andre nestkommandant i UPA, Jaroslav Stetsko, som i juli 1941 skrev følgende: «Jeg støtter derfor tilintetgjørelsen av jødene og hensiktsmessigheten av å bringe de tyske metodene for utryddelse av jødene til Ukraina.»

De refererer også Moshe Maltz, en ukrainsk jøde som overlevde ved å holde seg i skjul. Han fortalte: «Når Banderagjengene får tak i en jøde, ser de på det som en gevinst. De vil alle sammen delta i den heroiske handlingen det er å drepe en jøde. De kutter bokstavelig talt jødene i biter med macheter.»