En eksplosiv situasjon

Meninger
Kommentar

Dette er ikke dagligdags. En kraftig eksplosjon utenfor en ambassade i Oslo er dramatisk, og politiet ser det i sammenheng med krigen i Midtøsten.

Foto: Javad Parsa / NTB

Søndag 8. mars kl. 13:13

Eksplosjonen utenfor den amerikanske ambassaden var kraftig. Folk våknet av smellet godt over en kilometer unna, og husene i nærheten ristet.

Dette er på alle måter en uvanlig hendelse i Oslo.

Ifølge politiet ble det kastet en «eksplosiv innretning». De ser det i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen. De mener det kan være et målrettet angrep på den amerikanske ambassaden.

Terror er en av hypotesene.

Vi vet ikke om eksplosjonen har noen forbindelse til Iran. Politiet holder muligheten åpen for at det kan dreie seg om noe annet.

Men dette ble tatt på det største alvor fra første stund. Med god grunn.

Grete Lien Metlid, leder for Felles enhet for operativ tjeneste, på politiets pressekonferanse i forbindelse med eksplosjonen ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

I PSTs trusselvurdering for i år er målrettede angrep fra Iran noe av det de trekker frem. De som er utsatt er amerikanske, israelske og jødiske mål. Hærverk, målrettede attentater og terrorhandlinger er noe av det de har pekt på at kan skje.

Noe eksplosivt som blir kastet mot den amerikanske ambassaden er altså nøyaktig noe av det de har varslet om at kunne skje.

PST peker i trusselvurderingen sin på at Iran for eksempel kan bruke svenske kriminelle nettverk, som vi vet har mange forgreninger til Norge.

En av farene med at Iran kan bruke kriminelle nettverk, er at de som da utfører oppdraget kan være uerfarne. Skadeomfanget kan være vanskelig å kontrollere. Her har skaden vært begrenset, selv om det er store skader på inngangspartiet til ambassaden.

Et angrep på den amerikanske ambassaden er definitivt et scenario som har vært tenkt gjennom på forhånd: Sikkerhet var begrunnelsen for å flytte den fra rett over veien fra Slottet til Huseby.

Dette er en særdeles alvorlig hendelse

Mulige angrep langt unna Midtøsten er en av de ukontrollerbare konsekvensene av krigen. Nå blir Iran forsøkt presset helt i kne. President Donald Trump har krevd fullstendig overgivelse for å stanse angrepene.

Det er fare for at Iran bruker de virkemidlene de har, og å få kriminelle nettverk til å utføre hærverk og terror er blant dem.

Norge er ikke part i krigen. Utenriksminister Espen Bart Eide har vært tydelig på at vi ikke skal bli med i den. Det er ikke Norge som eventuelt er angrepet her.

Men det får konsekvenser for Norge. Beredskapen må økes når slike hendelser skjer.

Justisminister Astri Aas-Hansen la søndag morgen vekt på at ingenting tyder på at situasjonen er farlig for utenforstående. Det ble gjentatt av politiet på pressekonferansen.

Men er situasjonen farlig for noen i Norge nå? Er de urolige for at det er en økt risiko for enkelte grupper?

Det er uhyre viktig at politiet gjør det de kan for å tryggere dem som kan være et mål for Iran, her i Norge. Det er viktig å trygge befolkningen generelt. Men det er vel så viktig å gjøre de som kan være ekstra utsatt trygge.

For det er definitivt noen som er mer utsatt, hvis det viser seg at Iran eller grupper som jobber på vegne av dem, går mer etter mål i Norge.

Det gjelder det PST kaller dissidenter – de som uttrykker sin motstand mot regimet i Iran. Disse skal ha vært kartlagt over tid.

Det gjelder også den jødiske befolkningen. De har ingenting med denne krigen å gjøre, men kan være utsatt.

Vi vet fortsatt lite om hva som skjedde utenfor den amerikanske ambassaden. Men det er ingen tvil om at dette er en uvanlig dramatisk søndag i Oslo.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.