Kommunekommisjonen har nettopp levert sin første delrapport, og de to mest kontroversielle forslagene berører bemanningen i barnehager og skoler.
Et knapt flertall foreslår å avvikle lærernormen, og kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskuddene er øremerket til toppet bemanning i barnehagene.
Rødt har lenge kjempet for større ressursfordeling til kommunene ettersom flere og flere lovpålagte oppgaver de seinere år er overført til kommunene uten at midler til å utføre oppgavene har fulgt med. Dette har rammet velferdstjenestene i kommunene og påvirket kvaliteten i disse.
Kommisjonens mål om å gi kommunene større fleksibilitet og frihet, er i utgangspunktet bra. Men gitt dagens stramme kommunebudsjetter, selv etter noe økning i budsjettforhandlingene i høst som Rødt var med å forhandle fram, blir resultatet fort til «en frihet» som innebærer å kutte i tjenester og kjerneoppgaver. I praksis har derfor lærernormen og øremerkede tilskudd så langt vært med å sikre at overføring av statlige midler utelukkende har gått til styrket bemanning i barnehager og skoler.
Kommunekommisjonen skal riktignok komme med flere rapporter, og forslagene skal ut på høring, men det er verd å merke seg at innføring av lærernormen i 2018 kom som et svar på stadig voksende elevgrupper, og medførte 3000 nye lærerårsverk, som har kommet elevene til gode. Øremerkede midler som har vært målrettet til toppet bemanning i barnehagene har vært et tiltak for å øke bemanning i barnehagene. Til tross for disse midlene jobber Foreldreopprøret i barnehagen fortsatt for økt bemanning, og det rapporteres stadig om for dårlig bemanning i barnehagene. Foreldreopprør, sykefravær og bemanningskriser løses ikke ved å flytte bemanning mellom skoler og barnehager, det trengs økt bemanning på toppen av dagens ressurser. Det er disse ressursene som nå er i spill.
Dette representerer en trussel mot velferdsstaten.
Kommuneøkonomien og offentlige tjenester er under press. Dette representerer en trussel mot velferdsstaten og er en døråpner for privatisering av kommunale tjenester. I kjølvannet av stram kommuneøkonomi dukker det opp private aktører som tilbyr ulike muligheter for elever med ressurssterk bakgrunn. Det kan bane veien til et todelt skolesystem og en utarming av den offentlige enhetsskolen. Dette er en utvikling vi i Rødt vil advare sterkt imot. Velferdstjenester som finansieres av fellesskapet gjennom skattesystemet, bygger på en samfunnskontrakt og innebærer at offentlige tjenester skal være av god kvalitet og likeverdige i hele landet.
Rødt ønsker å slå ring om gode, likeverdige offentlige tjenester i bygd og by. Dersom barnehager eller skoler legges ned, slår det også beina under levende lokalsamfunn. Det er derfor dette er beskrevet som juvelene i velferdsstaten i overskriften til dette innlegget.
Kommunesektoren må tilføres tilstrekkelige ressurser som kan bidra til mer likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Vi i Rødt har følgende tips til kommunekommisjonens neste delrapport: Hva med å vurdere besparelser og omdisponering av midler ved å senke kravene til unødvendig byråkratiske øvelser, som for eksempel det økende omfanget av kontroll og rapportering fra kommunene og kutte ut nasjonale prøver og tester?





English (US)