En av Norges største naturdugnader er i gang: – Mennesker fra fortiden hadde blitt veldig overrasket

Deltagere teller fuglene som besøker hager, fuglebrett og fôringsplasser i helgen.

Maiken (3) har allerede blitt innviet i familiens fugleinteresse. Foto: Paal Audestad

Hele Norge er invitert til å delta i Hagefugltellingen lørdag og søndag. Det er organisasjonen BirdLife NorgeBirdLife NorgeBirdLife Norge er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. Organisasjonen ble stiftet i 1957 og er i dag et bindeledd mellom fugleinteresserte i hele Norge. som inviterer. Observasjonene gir kunnskap om bestanden av fugler i vinternorge.

Blant deltagerne er Mirjam, Teodor og Maiken Bru-Kammler (3). Familien har en stor fugleinteresse. Teodor begynte til og med å studere biologi på grunn av fugleinteressen.

I år er ikke første gang de teller fugler denne helgen.

Rutinerte fugletellere

– Tidligere bodde vi i sentrum et sted hvor man ikke skulle tro det var mye fugl. Men det var det jo!

Nå bor familien ved Østmarka, og hadde store forventninger om flere fugler. Men de har ikke sett så mye mer enn i sentrum.

– Er det færre fugler nå enn før?

– Ja det er det jo. I biologien snakker vi jo om «referanseblindhet». Vi husker ikke ting som har skjedd før vår levetid. Men hvis du hadde plassert tilfeldige mennesker fra fortiden inn i rekkehuset vårt nå, hadde de blitt veldig overrasket over hvor få fugler det er, forteller Teodor.

Og det er absolutt færre fugler – hvert fall akkurat denne formiddagen. Mens Aftenposten er på besøk er det ingen fugler å telle.

Familien mater fuglene kun om vinteren. De ønsker at fuglene skal «lære» å finne egen mat sommerhalvåret. Foto: Paal Audestad

– Har du en favorittfugl?

– Det er kanskje litt «basic bitch» å si, men lundefuglen.

– Men den kommer ikke hit?

– Nei, den kommer ikke hit. Da ringer vi pressen, for å si det sånn.

To lundefugler avbildet på Fuglefjellet på Runde i Herøy Kommune på Sunnmøre i 2014. Foto: Ole Mathismoen

40 prosent rødlistet

I årets fugletelling er 53.977 fugleindivider så langt registrert på Fuglevennen.no, hvor engasjerte fugletittere kan registrere sine observasjoner.

Den årlige tellingen har vist at en rekke arter har økt sin vinterutbredelse. Dette gjelder blant annet spettmeis, kjerbiter, pilfink og stillits. Andre arter, som grønnfink og gulspurv og flere meiseslag, er i tilbakegang. Det gjelder også for den folkekjære gråspurven.

Fugler setter stor pris på litt godbiter i folks hager på vinterstid. Foto: Paal Audestad

Rødlistet for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Det finnes en egen rødliste for fugler.

Fuglene kan bli rødlistet av flere årsaker, blant annet at det er en svært liten populasjon igjen eller fordi det er en reduksjon i populasjonsstørrelsen de siste tre generasjoner.

I dag omfatter Rødlista for fugler omfatter 93 av totalt 234 vurderte arter for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 40 prosent. For Svalbard er tilsvarende tall 56 prosent, med 19 av totalt 34 vurderte arter på rødlistet.

Det er blitt færre fugler i Europa de siste årene. Foto: Paal Audestad

En rapport fra 2021 viser at 600 millioner fugler har forsvunnet i Europa siden 1980. Forskerne så på hekkende fuglearter i EU-land. Tilbakegangen tilsvarer ifølge BirdLife 900 millioner fugler, men denne nedgangen kompenseres av økning av andre fuglearter. Likevel kan det slås fast at det totale antallet fugler synker.

I Norge er det et godt etablert landsdekkende nettverket for telling av fugl. For perioden 1996–2013 viser tilgjengelige data en bestandsøkning for fire av de 55 aktuelle artene, mens det var en nedgang for 19.