En alvorlig ulykke gjorde ham usikker

– Det var en forferdelig opplevelse.

Torbjørn Tangen opplevde marerittet en aprildag i 2022.

Han og sønnen la ut på veien med sønnens nykjøpte sportsbil. En italiensk bil med høy prislapp og med heftig motorstørrelse.

En 2005-modell Ferrari, med mange hundre hestekrefter under panseret.

De kjørte sammen på den svingete skogsveien over Trøsken i Sarpsborg. Torbjørn satt bak rattet, og det var etter en forbikjøring det skjedde.

– Den var utrolig følsom på gasspedalen, og selv om vi ikke hadde stor fart, mistet jeg veigrepet og vi kjørte rett ut i en slak høyresving.

Den kraftige sportsbilen traff steiner og terreng, og ble kastet rundt før den havnet på hjula igjen – som et vrak.

– Jeg var bevisst og forslått, men sønnen min var bevisstløs. Der og da visste jeg ikke hvordan det ville gå, sier han.

– Som en rakett

På Porsche Center Fredrikstad viser salgsansvarlig Michael Johnsen fram andre biler med mye krefter.

De tilbyr kundene opplæring i å kjøre dem.

– Innimellom kjører vi sikkerhetskurs på bane på Rudskogen i Rakkestad, sier Johnsen.

Men han viser til at det er stor kraft og fart også i helt normale elbiler i dag. Som eksempel akselererer en Volvo EX30 fra 0–100 på bare 3,6 sekunder.

– Da jeg vokste opp var Ford Escort XR3i og Golf GTI det grommeste. De gikk jo fort de også, men i dag har vi vanlige elektriske biler som er som raketter, sier Johnsen.

Derfor foreslår han mer kursing for å forstå farten og kreftene i de nye bilene.

– Alle som er under 25 år burde få et kurs på bane med å håndtere en sånn bil.

Regjeringen har vedtatt en ambisiøs nullvisjon for dødsfall i trafikken i Norge. Målet er at ingen skal dø i trafikken i 2050.

Men veien fram dit er foreløpig lang. I 2024 døde 80 mennesker i trafikken og over 600 ble hardt skadd.

De voksne størst utfordring

Den eksplosive kraften i elbilene er noe det snakkes om blant landets kjørelærere.

Det bekrefter Fagrådgiver Oda Berger Engelstad i Norges Trafikkskoleforbund.

– Mange trafikkskoler bruker elbiler, så dagens elever blir kjent med dem da. Så er det en del av sikkerhetskurset på øvingsbane hvordan bilen oppfører seg, sier hun.

Men det er flest voksne mennesker som har råd til å skaffe seg de aller kraftigste elbilene, eller sportsbilene.

– De som fikk førerkort for en god stund siden, og som nå kjøper en bil med mye kraftigere akselerasjon. Noen vil ikke være vant med denne kraften, sier hun.

Og selv om de nye bilene har støttesystemer som motvirker uhell, kjøres det heftigere.

– Man tar mer risiko og kjører med mindre marginer, og merker farten mindre i de nye bilene, sier Engelstad.

Ønsker opplæring på fart og kraft

Både far og sønn Tangen overlevde ulykken med Ferrarien. Sikkerhetsburet i bilen reddet dem fra alvorlige skader.

Men allerede i senga på sykehuset innså Tormod at han ikke burde ha kjørt bilen.

– Jeg hadde satt meg bak rattet på en bil jeg egentlig ikke hadde forutsetninger for å forstå, sier han.

I dag mener han det burde være obligatorisk kursing og kanskje et eget sertifikat for å kjøre kraftige sportsbiler.

– Det er rart at man må ha eget sertifikat for å kjøre truck eller tung motorsykkel, og fartsbevis på sjøen. Men man kan sette seg rett bak rattet i en bil med enorme krefter.

Føler seg ikke trygg nok

Ulykken med Ferrarien ble en vekker. Den satte seg i ham som en uro for at noe kan skje igjen.

Derfor har han bestemt seg for å selge sin kjære Alfa Romeo.

– Dersom du kjører ut og går rundt i en kabriolet uten veltebøyler, så ligger du dårlig an, slår han fast.

Sansen for det italienske vil han nok beholde, men det blir ikke i form av en åpen sportsbil.