«Elever skal ikke risikere problemer senere fordi de har vært syke, politisk aktive eller representert skole, fylke eller land»

Oppdatert:45 minutter siden

Vi i FpU støtter at det finnes en fraværsgrense i videregående skole, men dagens ordning fungerer ikke godt nok. Fraværsgrensen som den er i dag er for streng, for lite fleksibel, og den tar ikke nok hensyn til kronisk syke elever eller andre som har reelle utfordringer i hverdagen. Noe må gjøres!

Lik rett til utdanning er avgjørende for et velfungerende samfunn. Når fraværsgrensen slår urimelig hardt ut for elever som faktisk ønsker å fullføre skolegangen, bidrar den til det motsatte. At besøk hos helsesykepleier nå regnes som gyldig fravær, er et skritt i riktig retning, men vi mener det er langt fra nok.

Videregående opplæring er en rett, men ikke en plikt. Alle har mulighet til å ta videregående skole, men ingen er juridisk tvunget til det. Samtidig er videregående opplæring et offentlig ansvar, finansiert og organisert av staten og fylkeskommunene, og når fellesskapet investerer store ressurser i utdanning, er det rimelig å forvente at elevene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

Derfor mener FpU at fraværsgrensen må balansere krav og ansvar med fleksibilitet og tillit. Den bør motivere til oppmøte, uten å ramme elever som tar ansvar, viser engasjement og følger nødvendige og viktige løp utenfor klasserommet. Målet må være en fraværsgrense som er rettferdig, realistisk og inkluderende!

FpU vil at flere typer fravær skal være gyldige uten at de belaster fraværsgrensen. Blant annet mener vi at obligatorisk kjøreopplæring og førerprøve som en del av førerkortet ikke bør telle som fravær. Dette er ikke skulk, men nødvendige aktiviteter mange unge må gjennom. Elever bør ikke straffes for å ta ansvar i hverdagen.

Vi ønsker også å øke grensen for politisk, sportslig og kulturelt fravær. Vi foreslår at denne grensen økes fra dagens 10 dager til 20 dager, slik at elever som engasjerer seg i samfunnsliv, konkurranser og organisert aktivitet får større fleksibilitet.

Fravær knyttet til politisk arbeid, arbeid som tillitsvalgt, representasjon innen idrett og kultur, obligatorisk kjøreopplæring og nødvendige helserelaterte avtaler bør ikke regnes som vanlig fravær, heller ikke når eleven er under 10 prosent fravær. Dette er uttrykk for ansvar og samfunnsdeltakelse, ikke fravær av motivasjon.

I dag opplever mange elever at de må «spare» på fraværet sitt, selv når fraværet er legitimt. FrP og FpU mener at gyldig fravær ikke bør tære på fraværsgrensen i det hele tatt. Elever skal ikke risikere problemer senere fordi de har vært syke, politisk aktive eller representert skole, fylke eller land.

Samtidig ønsker vi mindre byråkrati og mer tillit. Det betyr færre krav om legeerklæring, enklere dokumentasjon og større rom for skjønn hos skole og rektor, særlig for elever med kronisk sykdom eller faste forpliktelser.

Dagens regelverk åpner for at slikt fravær kan godkjennes, men i praksis må det ofte dokumenteres strengt og kan likevel telle med i fraværsprosenten. FrP og FpU mener dette er for rigid og lite realistisk. Fraværsgrensen må være et verktøy som skiller mellom skulk og legitimt fravær og ikke et system som straffer ansvarlige elever.

Emma Moen- Homeland,

2.nestleder, Lister FpU