Elever er forskjellige, men det er også lærere

Debattdeltagere var ledende politikere fra de største partiene, og de kom med de vanlige ønsketenkningene om hvordan skolen skulle forbedres. Hvordan lærerne skulle få bedre kontroll med undervisningen. Ta tilbake makten i klasserommet. Sa flere.

Det ble, som vanlig, argumentert med løsninger som er fjernt fra den virkeligheten som den enkelte lærer møter i klasserommet. Hver dag. Mange timer om dagen. Alle deltagerne i debatten var nemlig positive til at lærerne skulle ha anledning til å bruke makt for å få en elev til å lyde. Eventuelt kaste hen ut av klasserommet hvis hen ikke gjorde som læreren ville. Lærerne skulle bruke sin fysiske styrke og sin autoritet for å få ro i klassen.

Men er dette et vedtak til løsning som vil være effektiv og få ønsket resultat? Jeg er ikke sikker på det. Elevene er forskjellige. De fleste er lydige, andre er i opposisjon til alt og alle. Det finnes alle slags elever. I samme klasse. I samme rom. Og de er forskjellige både utenpå og inni. Verden er dessverre ikke slik som Per Asplin sang i sangen Noen barn er brune fra 1960. Sjelden har vel noen forfatter tatt mer feil enn det Jo Tenfjord gjorde i denne teksten, som ble sunget på skolen. Tankeløst både fra lærere og elever. Men det kan virke som om enkelte stortingspolitikere er like ureflekterte som Tenfjord var for 65 år siden. At barn er «like» inni. Som Asplin synger, så er barn riktignok forskjellige utenpå, i størrelse, vekt, farge, osv., men jammen er de forskjellig inni også. Ja, kanskje mer forskjellig inni enn utenpå.

Og det er problemer, eller utfordringer som det nå heter, som lærerne møter hver dag. Hver time.

30 elever i mange klasser og alle er forskjellige både utenpå og inni. Og alle skal behandles etter sine forutsetninger, dvs. forskjellig, men likeverdig. Det er lærerne vant til. All pedagogikk tilsier at det skal og må være slik. Men noe som Tenfjord ikke tok med da han skrev disse versene, eller som våre politikere ikke ser ut til å ha tatt inn over seg i dag, er at noen barn er store, noen barn er små, noen barn er sterke, noen barn er slitne, har ikke sovet, er mishandlet hjemme. Noen går på stoff. Noen føler seg urettferdig behandlet, er misfornøyde med foreldrene, med læreren, med skolen, med livet, med alt. Og det kan noen la gå ut over lærerne. Eller andre elever. For noen barn er voldelige. Vold er deres løsning på eventuelle problemer. Det må også lærerne håndtere.

Og det kan, kanskje skal, de nå gjøre også med bruk av makt, sier den nye loven. Lærerne er forventet å bruke sin fysikk i en eventuell slåsskamp med utagerende og voldelige elever. Er det virkelig det Stortinget ønsker? Eller skal skolen med fornuft byggjas og ikkje med vold øydast? For å omskrive Frostatingsloven litt. Vold skaper vold. For allerede nå er bruk av vold og makt i skolen mer utbredt enn mange tror. Og voldsbruken øker. Og blir verre. Og farligere.

Men ikke fra lærerne, men fra elevene. Til sammen 77 prosent av skolelederne oppgir at de har hatt tilfeller av voldshandlinger mot lærere og ledere ved sin skole det siste året. Det er ingen statistikk over vold mellom elevene.

Men skal vold besvares med vold? Er lærerne i stand til eller forberedt på å møte en forventning om at de skal få ro i klassen med maktbruk?

Selvsagt er de ikke det. Det er et nesten uoppfyllelig krav til lærerne. Lærere er opplært til å lære bort, til å lære elevene at bruk av vold skaper mer vold. At motsetninger og uenigheter skal møtes med samtaler, fornuft, hensyn, rettigheter og andre demokratiske virkemidler, ikke bruk av vold. All norsk opplæring strider imot den sterkestes rett. Det må lærerne rette seg etter.

Elevene er forskjellige. De fleste er vel tilpasset. Men lærerne er også forskjellig. De 180.000 av dem. Der finnes det store lærere, sterke lærere, muskuløse lærere. Mannlige lærere, kvinnelige lærere. Unge lærere, eldre lærere. Sinte lærere, trette lærere, slitne lærere og blide og imøtekommende lærere. Blant lærerne er det flest kvinner, kvinner som er mindre enn mange av sine elever, som er svakere enn mange av sine elever. Skal de gripe inn med vold mot elever som er utagerende og ikke vil rette seg etter det læreren forlanger?

For å sette det på spissen: Mener virkelig Stortinget at kvinnelige lærere på 160 cm som veier 50 kilo, skal gi seg inn i fysisk kamp med en ruset gutt på 90 kilo? Som i tillegg bruker muskelstimulerende midler?

Selvsagt gjør politikerne ikke det. Men det kan bli følgene av den loven som nå er vedtatt. I luften henger spørsmålet til læreren fra noen foresatte etter en voldshendelse i klassen: Hvorfor grep du ikke inn? Det skal du. Det gir loven deg rett og plikt til.