«Ekstraflyktninger» strømmer til kommunen: – Feilslått politikk

– Kommunedirektøren legger fram tall som jeg mener peker på at integreringspolitikken i Norge ikke fungerer. Den er feilslått, sier ordfører Magnus Arnesen (H) i Sarpsborg.

Han viser til en helt fersk utredning om flyktningsituasjonen i Østfold-byen, der det bor rundt 60.000 innbyggere:

• 79,1 prosent av det Sarpsborg utbetalte i økonomisk sosialhjelp i 2024, gikk til flyktninger.
• Blant innvandrere i kommunen har halvparten flyktningbakgrunn. På landsbasis er tilsvarende tall én av tre.
• De siste 15 årene har antallet innvandrere i Sarpsborg økt med 132 prosent, fra 6115 til 15140 personer. (I dette tallet inngår barn av innvandrere, men ikke barnebarn).

Tallene viser tydelig at prinsippene om spredt bosetting og et integreringsløp over fem år ikke fungerer i praksis, mener ordføreren.

– At vi ikke har god nok politikk på de områdene, får store konsekvenser for kommuner som Sarpsborg. Men ikke minst får det konsekvenser for disse familiene, som ikke settes i stand til å fungere i samfunnet vårt, sier han.

Flytter på seg

Ordføreren mener systemet for mottak og integrering av flyktninger delvis forklarer de særskilte utfordringene i presskommuner som Sarpsborg, Fredrikstad, Lørenskog, Lillestrøm og Drammen.

Flyktninger som får opphold i Norge, blir bosatt i en kommune, men kan fritt flytte på seg. Men mange flyktninger velger først å flytte etter fem år. Da risikerer de nemlig ikke lenger å miste introduksjonsstønaden.

Denne typen flytting, kalt sekundærbosetting, gir Sarpsborg spesielle utfordringer. Årsaken er at flyktningene har større behov for kommunale tjenester enn resten av befolkningen.

– Sekundærflyktninger kommer til oss etter fem år. Da følger det ikke med noen midler eller ordninger, sier Arnesen.

– De må ta til takke med standard kommunale tjenester. Det er også det eneste vi har å tilby. Det fører til et stort trykk på våre kommunale tjenester, fortsetter han.

– Kan stille krav

Hamdi Said Christiansen (31) har selv tatt den reisen mange flyktninger tar. Hun ble først bosatt i Vesterålen i Nordland da hun kom til Norge. Der ble hun i fem år, før hun flyttet til Sarpsborg.

Nærhet til Oslo, Gardermoen og svenskegrensa var noen av grunnene til at familien flyttet.

Nå har hun bodd i Sarpsborg i 15 år – og jobber som helsefagarbeider ved Sykehuset Østfold. Hun er også ressursperson for andre innvandrerkvinner gjennom et prosjekt som kalles bydelsmødre.

– Hva forteller de om grunnen til at de flytter til Sarpsborg?

– Søke nærhet rett og slett. Det er jo flere somaliere som bor her enn oppe i nord.

Hun er selv urolig for utviklingen, med tanke på barn som vokser opp under fattigdomsgrensa, faren for utenforskap og rekruttering til kriminelle miljøer.

– Jeg skjønner at folk søker tilhørighet og flytter til fellesskap, men det beste hadde vært om man hadde fått seg en jobb før man flyttet og ikke regner med hjelp fra Nav. Vi ser at det ødelegger budsjettet her i Sarpsborg.

– Hva kan gjøres?

– Stoppe sekundærflyttingen? Men man har jo rett til å flytte på seg i Norge, så man kan jo ikke nekte noen å flytte hit. Men det går an å stille krav om at man må ha jobb og bolig før man flytter, sier hun.

– Kan knapt skrive

Rektor Paal Olav Lislerud på Sandesundsveien barneskole i Sarpsborg sentrum jobber hver dag med å håndtere utfordringene på en skole med barn fra 46 ulike land, mange av dem sekundærflyktninger.

Forrige skoleår kom 71 nye elever inn, mens 51 forsvant ut. 11 elever kom ikke tilbake etter sommerferien.

Mange av de 450 elevene har traumer, adferdsutfordringer og diagnoser. Få av dem som kommer, kan lese og skrive godt norsk, forklarer rektoren.

– Når over halvparten, kanskje tre firedeler, sliter med norsk, blir det en stor utfordring for lærerne å håndtere dette, sier Lislerud.

– De elevene vi har på skolen fra 1. klasse, går over til ungdomsskolen med brukbare ferdigheter. Men vi har elever som har flyttet hitt i 4.–7. trinn som knapt kan skrive en hel forståelig setning på et ark.

Men rektoren nekter å gi opp – og ber myndighetene se mulighetene som ligger i å lykkes:

– Det er ikke en stor utgift, men en stor investering i fremtiden til barna og Norge. Uten at de blir gode til å lese, vil de ikke få en jobb.

Må ta grep

Staten har forsøkt å bøte på problemet med å øke integreringstilskuddet, en støtte kommunene får for å ta imot flyktninger.

Men med et stort antall «ekstraflyktninger» er det fortsatt et stort gap mellom merutgiftene og det staten kompenserer for.

Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad har bedt om et eget møte med regjeringen om problemene med tilflyttingen av sekundærflyktninger.

Og mandag kom arbeids- og integreringsminister Kjersti Stenseng (Ap) og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) ens ærend til Fredrikstad for å møte ordførerne.

– Det er en utfordring at andelen som er i jobb, er lavere enn i befolkningen for øvrig. Det er utfordringer med språk og opphopning av levekårsutfordringer, sier Kjersti Stenseng til NRK.

Men hun er ikke enig med ordfører Arnesen i at integreringspolitikken er feilslått.

– Nei, det er jeg ikke enig i. VI har veldig mange gode eksempler på at folk som kommer hit til landet lærer seg språket og kommer i arbeid, sier hun.

Stenseng peker på tre grep regjeringen nå tar:

• En ny integreringserklæring, med klarere krav til flyktninger.
• De såkalte Anmodningskriteriene er endret: Kommuner bes unngå bosetting i områder med store levekårsutfordringer og høy innvandrerandel. Det skal også tas hensyn til kommuner som mottar stor grad av sekundærflytting.
• Stenseng varsler også tydeligere arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, for å få flere i jobb.

Vil ikke stoppe

Men Stenseng har ingen planer om å sette en stopper for sekundærflytting, slik Frp har tatt til orde for.

– Etter den femårsperioden kan vi ikke behandle folk som har bodd i Norge hele livet og de som har kommet hit for fem år siden, forskjellig, sier hun.

Samtidig er det et samstemt krav fra Aps budsjettpartnere på Stortinget at kommuneøkonomien må styrkes med flere milliarder.

Situasjonen gjør at Sarpsborg nå dessuten føler seg tvunget til å ta grep på egen hånd.

Blant anbefalingen fra kommunedirektøren til politikerne i bystyret er å avvikle et bemannet bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Årsaken er at flere enslige mindreårige har fått «uforutsigbare» og «svært kostnadskrevende» familiegjenforening.

Administrasjonen vil også at Sarpsborg begrenser antall flyktninger som bosettes i første omgang, gjennom det som heter primærbosetting. I tillegg anbefales kommunen å be regjeringen om hjelp til å utvikle nye rammer og regler for flytting mellom kommuner.