1 month ago
24
Trenden er tydelig: Etter mange år med nedskalering, ruster europeiske land opp forsvarene sine for å være forberedt dersom Russland vinner krigen mot Ukraina.
– En styrking av de vestlige demokratienes forsvar er nødvendig for å hindre russerne i å gjenreise imperiet. Både Finland, Polen og de baltiske landene har vært innenfor det russiske imperiet og Russland styres av en president som ser det som sin oppgave å gjenreise det, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til TV 2.
– Putin mener at Sovjetunionens sammenbrudd er den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre. Det er et direkte sitat, poengterer Diesen.
– En kjøttkvern
Diesen støttes av uttalelsene som Robert Hamilton, lederen av Eurasia-avdelingen hos amerikanske Foreign Policy Research Institute, gir til CNN.
– Det er tragisk at vi befinner oss her i 2024, hvor vi må
svare på hvordan vi mobiliserer millioner av mennesker som kanskje skal hives
inn i en kjøttkvern av en krig, men det er dette Russland tvinger oss til,
utdyper han.
Tallene underbygger Hamiltons påstand.
Av de 32 landene som i dag er medlem av Nato, valgte 20 av dem å avvikle obligatorisk vernepliktstjeneste mellom 1995 og 2012, altså etter at den kalde krigen tok slutt (se oversikt over alle Nato-lands førstegangstjenester nederst).
Ingen av dem har vært mer uheldige enn Ukraina, som avviklet den i 2012, to år før Russland gikk til angrep og tok Krim.
De siste årene har både Litauen (2015) og Latvia (2024) gjeninnført obligatorisk vernepliktstjeneste.
Rekrutterer gatelangs
Ukraina gjeninnførte den obligatoriske vernepliktstjenesten i 2014, da Russland angrep.
Etter at Putin beordret fullskalakrig mot Ukraina i februar 2022, ble alle menn mellom 18 og 60 år i Ukraina pliktige til å melde seg ved et rekrutteringskontor og gjennomgå tester.
To år senere går militærpersonell rundt i gatene i Kyiv og deler ut innkalling til tilfeldige menn de møter, ifølge Reuters.
Ukrainske militærledere håper å rekruttere 200.000 nye soldater i 2024.
Det er køer ved rekrutteringskontorene, men de køene består for det meste av menn som ønsker å bli unntatt innkallingen.
Rundt én million soldater kjemper mot russerne, men etter to år er mange av dem utslitte og desperate etter å bli byttet ut med friske krefter.
Ukraina vedtok tidligere i år å tilby amnesti til innsatte fanger som meldte seg til tjeneste i krigen. Uansett hvilken straff de sonet, vil de få benådning dersom de tjenestegjør i forsvaret resten av krigen.
I slutten av mai snakket Reuters med én av dem. Mykola Rybalka var en av 129 fanger, i et fengsel med 700 innsatte, som slo til på tilbudet.
– Mamma ble hysterisk. Jeg har vært her i fem år. Jeg har bare ett år igjen, og nå reiser jeg til krigen.
Norge blant småstatene
Lenger nord, men også langs den russiske grensen, frykter de baltiske landene hva som vil skje dersom Russland vinner krigen i Ukraina.
– Putin mener at Ukraina er en del av Russland. Det samme mener han om de baltiske landene. I tillegg mener han at småstater i Russlands nærhet plikter å føre en politikk som tar hensyn til russiske interesser slik de selv definerer dem. Norge er en av småstatene innenfor en slik russisk interessesfære, påpeker Sverre Diesen.
Litauen gikk tilbake til obligatorisk vernepliktstjeneste i 2015, sju år etter at dette egentlig ble avviklet. Samtidig ble det også innført et krav om at man må ha fullført enten førstegangstjeneste eller siviltjeneste før man får studere på et universitet. Målet er at dette skal gi flere soldater.
Latvia gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste nå i 2024, på elleve måneder. Der antar man at man klarer å fylle opp antall plasser gjennom frivillighet, men ved behov vil man gjøre det gjennom et lotteri.
I Tyskland ble det i sommer lagt frem nye planer for å øke rekrutteringen. Den nye modellen til tyskerne blir ganske lik den skandinaviske, skriver Deutsche Welle.
Det tyske forsvaret var i fjor redusert til 181.500
soldater, mens Nato-forpliktelsene vil føre til et behov for 460.000 på sikt.
Av disse skal 200.000 være aktive, resten reserver.
– Problemet er at vi ikke har stor nok kapasitet. Vi har ikke nok senger, vi har ikke den nødvendige infrastrukturen, sier Johannes Arlt hos Sosialdemokratene ifølge Deutsche Welle.
Økt satsing i Norge
Norge ruster som kjent også opp. Forsvaret skal styrkes med 611 milliarder kroner de neste årene.
Regjeringens langtidsplan, som ble lagt frem i april, innebærer at antall vernepliktige skal økes fra 9000 til 13.500, mens antall ansatte i Forsvaret skal økes med 4600 personer.
De norske planene ble lagt frem kort tid etter at danskene vedtok å øke førstegangstjenesten fra fire til elleve måneder, og øke antall som kalles inn fra 4700 til 5000.
Den norske regjeringen vil også:
- Gi midler til å kjøpe fire nye Nasams-batterier
- Utvikle Hæren fra én til tre brigader. Regjeringen vil etablere Brigade Sør og Finnmarksbrigaden. Fra før fins Brigade Nord
- Kjøpe minst fem nye fregatter med anti-ubåt-helikoptre, seks ubåter og en standardisert fartøyklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy til Sjøforsvaret
- Øke Heimevernet til 45.000 soldater
– Det er et historisk løft for Forsvaret og innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da planen ble lagt frem 5. april.
Den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug har tidligere vært sjef for Forsvarsstaben, så han vet mer enn de fleste om førstegangstjeneste og mobilisering.
Han forteller at Norge har mulighet til å oppskalere vesentlig mer, om det blir ønskelig.
– Norge har et veldig stort antall motiverte soldater, men utnytter ikke den kapasiteten vi har. Vi har cirka 60.000 i vernepliktig alder i Norge. Det er vel ikke mer enn rundt 10.000 som kalles inn, sier Dalhaug til TV 2.
– Og i det norske lovverket kan man også bruke reservistene som er utdannet, de kan også kalles inn til tjeneste hvis det blir «dårlig vær», legger han til.
Dalhaug er enig med den tyske politikeren i at det er meningsløst å øke hvor mange som kalles inn til førstegangstjeneste hvis man ikke har infrastrukturen.
– Spørsmålet er hvor mye nye kull skal gjenbrukes. Deres restverdi er null med mindre du har avdelinger, våpensystemer og offiserer som de kan settes inn i. Ellers blir det bare rot og masse bortkastede penger. De må være et sted, de må ha ledelse og det er ingen vits å trene dem opp uten utstyr.
Status for Nato-land:
Albania: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2010. Det er nå frivillig førstegangstjeneste for både menn og kvinner mellom 18 og 27 år.
Belgia: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 1995. Har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner over 18 år.
Bulgaria: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2007. Har frivillig førstegangstjeneste for menn mellom 18 og 40 år, som tjenestegjør imellom seks og ni måneder.
Canada: Har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner over 17 år, som tjenestegjør i en periode på mellom tre og ni år.
Danmark: Har både frivillig og obligatorisk førstegangstjeneste for begge kjønn. Kunngjorde i mars at den vil utvides fra fire til elleve måneder, og at antallet skal økes fra 4700 til 5000.
Estland: Har obligatorisk vernepliktstjeneste eller siviltjeneste for menn mellom 18 og 27 år, som tjenestegjør imellom åtte og elleve måneder. Vernepliktige utgjør mellom 3000 og 3300 av landets 7000 aktive soldater.
Finland: Har hatt obligatorisk vernepliktstjeneste siden 1951. Alle 18-årige menn er pliktige til å tjenestegjøre i 5,5 til 12 måneder. Kvinner mellom 18 og 29 år kan melde seg frivillig.
Frankrike: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2001. Har frivillig tolv måneders tjeneste for menn og kvinner mellom 17 og 30 år.
Hellas: Obligatorisk vernepliktstjeneste for menn mellom 19 og 45 år, på tolv måneder. Forsvarsministeren besøkte Finland i februar, for å se nærmere på den finske modellen før Hellas tar en beslutning om å gjøre endringer.
Island: Har som eneste Nato-land ikke et eget forsvar. Landet beskyttes av Kystvakten og politiet.
Italia: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2004. Frivillig tjeneste på minst tolv måneder for menn og kvinner fra 17 til 25 år.
Kroatia: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2008. Frivillig tjeneste for menn mellom 18 og 27 år.
Latvia: Gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste i 2024. Førstegangstjenesten er på elleve måneder. Hvis ikke nok personer melder seg frivillig, vil man fylle opp resten av plassene gjennom et lotteri.
Litauen: Gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste i 2015. Den er på ni måneder, som før, men siviltjenesten ble nylig utvidet fra ti til tolv måneder. I tillegg er det også innført krav om at man må ha gjennomført en av delene før man kan studere på et universitet. Målet er at dette skal føre til flere soldater i førstegangstjeneste.
Luxemburg: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1969. Frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 26 år.
Montenegro: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2006. Frivillig militærtjeneste for menn og kvinner over 18 år.
Nederland: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1997. Frivillig militærtjeneste for menn og kvinner over 17 år.
Nord-Makedonia: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2007. Frivillig militærtjeneste for menn og kvinner over 18 år.
Norge: Menn og kvinner over 19 år kan bli innkalt til førstegangstjeneste, som varer i tolv måneder pluss repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste på inntil sju måneder totalt frem til du fyller 44 eller 55 år. I 2023 ble 24.000 innkalt til fysiske tester og deretter ble 9800 plukket ut til førstegangstjeneste. 36 prosent var kvinner.
Polen: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2012. Den frivillige førstegangstjenesten for menn og kvinner mellom 18 og 28 år, er på tolv måneder.
Portugal: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2004. Den frivillige tjenesten for menn mellom 18 og 30 år er på tolv måneder. Kvinner kan tjenestegjøre i de generelle forsvarsgrenene.
Romania: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2006. Frivillig tjeneste i fem år for kvinner og menn over 18 år.
Slovakia: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2004. Frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 30 år.
Slovenia: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2003. Frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 30 år, på enten tre, fem eller ti års varighet.
Spania: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2001. Frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner over 18 år i 24 eller 36 måneder.
Storbritannia: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1963. Frivillig militærtjeneste for menn og kvinner over 18 år, med minimum fire års varighet.
Sverige: Gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste i 2018 for menn og kvinner over 18 år, etter å ha sluttet med dette i 2010, men det er kun rundt 5500 som kalles inn per år. Dette skal etter planen økes til 8000 i 2025.
Tsjekkia: Avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2004. Frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 28 år.
Tyrkia: Obligatorisk vernepliktstjeneste for menn over 20 år i seks måneder (redusert fra tolv i 2019), frivillig for kvinner.
Tyskland: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2011, men la frem nye planer i sommer for å øke rekrutteringen. I den nye modellen må alle besvare et skjema med spørsmål som handler om deres evne og vilje til å tjene landets forsvar. Basert på svarene, vil det tyske forsvaret velge ut de mest egnede og mest motiverte personene. I den nye modellen er førstegangstjenesten på seks måneder, med mulighet for ytterligere 17 måneders frivillig tjeneste.
Ungarn: Avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2005. Frivillig tjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 25 år i minst seks måneder.
USA: Avviklet all obligatorisk vernepliktstjeneste i 1973. Frivillig tjeneste for menn og kvinner over 18 år, med åtte års forpliktelse og to til fem års aktiv tjeneste.
Kilde: CIA
English (US)