1 hour ago
1
Maduro trosset USAs frist om å gå av. Det kan bli svært krevende for Trump-administrasjonen, mener to Latin-Amerika-eksperter.
Publisert 03.12.2025 09:00
Saken oppsummert
- Trump og Maduro skal ha hatt en samtale der Trump ba Maduro forlate Venezuela, ifølge kilder til Reuters.
- USA har sendt militære styrker til Karibia, noe som har skapt kontroverser i flere måneder.
- Eksperter mener at situasjonen er vanskelig for Trump, med liten sannsynlighet for invasjon.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
USAs president Donald Trump og Venezuelas president Nicolás Maduro skal ha snakket sammen 21. november, ifølge fire kilder som har uttalt seg til Reuters.
Verken Det hvite hus eller Venezuelas informasjonsdepartement har bekreftet samtalen.
I denne samtalen skal Trump ha bedt Maduro om å forlate Venezuela sammen med sin familie innen fredag 28. november.
Men Maduro trosset ultimatumet USA skal ha gitt ham til forrige fredag, og viste seg i helgen dansende foran tusenvis av tilhengere i Caracas.
– Vi ønsker fred, men fred med suverenitet, likhet, frihet! Vi ønsker ikke noen slavefred, ei heller kolonifred! sa Maduro utenfor presidentpalasset i Venezuelas hovedstad mandag.
Ifølge tre av kildene tilbød Maduro å gå av hvis USA ga ham og familien fullt amnesti, fjernet alle sanksjoner og stoppet ICC-saken mot ham.
Bakgrunn: ICC og Maduro
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) åpnet en formell «situasjonssak» om Venezuela på bakgrunn av påstander om forbrytelser mot menneskerettigheter begått under Maduros styre.
ICC-etterforskningen ble åpnet etter anmodning fra Argentina, Canada, Chile, Colombia, Paraguay og Peru.
I februar 2018 startet ICCs påtalemyndighet en forundersøkelse av påståtte forbrytelser særlig knyttet til håndtering av protester, fengslinger, tortur og andre grove overgrep siden minst 2014–2017.
Kilde: Den internasjonale straffedomstolen
– Vanskelig og pinlig
USA har de siste månedene sendt en stor militær styrke til Karibia.
Det har vekket kraftige reaksjoner at amerikanske militære fartøy har senket en rekke småbåter de hevder brukes til narkotikasmugling.
Flere av disse angrepene er nå under gransking i USA.
Ifølge Washington Post skal forsvarsminister Pete Hegseth ha gitt en muntlig ordre om at det ikke skulle være overlevende etter et angrep 2. september. To personer som overlevde det første rakettangrepet ble senere drept i et nytt angrep, ifølge avisens kilder.
Både demokrater og republikanere mener hendelsen kan være en krigsforbrytelse og har åpnet gransking i begge kamrene i Kongressen.
Bakgrunn: Dette er Trumps «narkoterrorister»
Eksperter mener at målet har vært å legge press på Maduro, slik at han enten går av frivillig eller mister støtten fra sine egne militære styrker.
– Dette er nå en veldig vanskelig og pinlig sak for Trump, fordi med den militæroppsamlingen de har i Karibia nå, vil det være veldig spesielt hvis de nå bare drar hjem igjen, sier Venezuela-ekspert Vegard Bye, til TV 2.
Lite sannsynlig
Han peker på at det er stor motstand i USA mot en militær invasjon, og at det gjør handlemulighetene små. Bye mener likevel at Trump først og fremst jakter to gevinster.
– Trump er ute etter to ting: olje, og en avtale som gjør at han kan sende venezuelanske migranter tilbake. Narkotika er mest et påskudd, sier Bye til TV 2.
– Hvor sannsynlig er det at Trump faktisk trapper opp og går inn i Venezuela?
– En invasjon ser jeg som lite sannsynlig. Det er for stor motstand i USA, og Pentagon vet at en invasjon i Venezuela vil være begynnelsen på en lang og blodig krig. De har ingen appetitt på det, legger han til.
Benådet
Benedicte Bull, Latin-Amerika professor ved Senter for global bærekraft, mener også at USA har satt seg i en vanskelig posisjon.
– De har kommet med så mange trusler og satt så mange ultimatum at det å trekke seg ut nå vil få dem til å se svake ut. Så de har jo på et eller annet vis presset seg selv litt opp i et hjørne, sier Bull til TV 2.
Både Bull og Bye peker på at den offisielle forklaringen om en «anti-narko-operasjon» blir mindre og mindre troverdig.
– De har plassert styrkene et sted som ikke er den mest trafikkerte ruta, og Trump har samtidig benådet Honduras’ tidligere president Juan Orlando Hernandez. Derfor blir forklaringen stadig mindre troverdig, sier Bull.
Hernandez ble i 2024 dømt til 45 års fengsel i USA for å ha bistått narkotikakarteller med å frakte store mengder kokain til USA, skriver AP.
– Uskyldig president
Maduro har den siste tiden blitt delt mye i sosiale medier. Der kan man se presidenten danse, synge og gjenta budskapet «No war, yes peace», altså «nei til krig, ja til fred».
Bull forklarer til TV 2 at dette er kan være både strategi og fasade.
– Han prøver å skape støtte for seg selv i utlandet og et bilde av seg selv som en litt sånn artig, uskyldig president, legger hun til.
– Jeg syns ikke han framstår som spesielt nervøs, han prøver jo å spille et spill og smiler og ler. Men det er klart at bak maska så må han jo være livredd, sier Bye til TV 2.
Dusør
USA har utlovet 50 millioner dollar for informasjon som kan føre til Maduros pågripelse, og 25 millioner dollar for tips som kan føre til pågripelse av andre toppledere, blant dem Diosdado Cabello.
Han er tiltalt i USA for det de mener er narkotikasmugling.
USA anklager Maduro for å lede det såkalte «Sol-kartellet». Venezuela avviser påstandene.
English (US)