2 weeks ago
28
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram slapp nyheten mandag. Norge skal sende både F-35-fly, luftvernsystemet Nasams og om lag 100 soldater til Polen.
De skal bidra til at sikkerheten rundt den viktige flyplassen i Rzeszow opprettholdes.
Basen ligger rett ved grensa til Ukraina – ved byen Lviv som flere ganger er utsatt for dødelige rakettangrep.
Gram sier at situasjonen i Ukraina er kritisk – og at det er viktig å bidra til at både sivil og materiell støtte kommer trygt fram så «Ukraina kan fortsette sin frihetskamp».
– Nato følger med
Forsvarseksperter TV 2 har snakket med, sier det er et tydelig signal til Ukraina, Polen og Nato om at vi står med dem – og til Vladimir Putin.
– Det er et signal om at verdens sterkeste forsvarsallianse, de følger med. Og de setter opp en troverdig avskrekking, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
– Det bidrar til avskrekking mot Russland for å hindre at det blir fristende å slå til mot en slik base og få noe effekt ut av det, sier Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Det er flere i Russland som har tatt til orde for å angripe vestlige våpenleveranser til Ukraina. Men det tviler Heier og Friis på at er sannsynlig.
– Et språk russerne forstår
– Det vil utløse en gjengjeldelse fra Nato mot Russland – og det er vel et språk som russerne forstår, og noe de er veldig tilbakeholdne mot å utløse, sier Heier.
Han mener Russland er så militært svake at de ikke vil finne på å fremprovosere en motreaksjon fra Nato. Et angrep på polsk jord kan utløse artikkel 5 i Nato, som sier at alle Nato-landene samlet da skal reagere.
Heller ikke Friis frykter at de norske styrkene vil måtte møte et russisk angrep mot dem.
– Sannsynlighet for det er veldig liten. Det å angripe et Nato-land, utløser artikkel 5 med en gang. Det er et helt annet ballgame enn det er i dag, sier Friis.
Han mener at det norske bidraget er med på å gjøre det enda mindre sannsynlig.
– Det er ikke så fristende å prøve seg på noe når vi har et godt forsvar av disse basene, sier Nupi-forskeren.
– Terroraksjoner
Faren er derimot større for sabotasje-angrep eller hybride trusler. Heier mener det er spesialstyrker og Putins etterretningsfolk som er trusselen.
– De utgjør ikke en militær trussel, men begår mer sabotasje- og terroraksjoner som utspiller seg under terskelen for krig, sier Heier.
Nettopp de truslene er ikke noe Nasams og F-35-fly kan utgjøre et aktivt forsvar mot – annet enn å berolige befolkningen i Polen.
– Det er mer politioppgaver, så sånn sett er det paradoksalt og litt rart å sende militære styrker. Men det er viktig for signaleffekten det sender til Russland og for å være en del av et vestlig sikkerhetsfellesskap, sier Heier.
Per Erik Solli – pensjonert oberst fra Luftforsvaret og forsvarsanalytiker i Nupi – sier at F-35-flyene vil kunne bidra til å sikre luftforumet i hele Polen.
Han understreker at mange Nato-land har sendt kampfly til landene som utgjør Natos østlige yttergrense.
Kan bli mål for aksjoner
Heier mener de norske ressursene også vil kunne bli mål for sabotasjeaksjoner.
– Russiske spesialstyrker og den militære etterretningen GRU, er blitt mer offensive de siste månedene. De antar en mer og mer fysisk dimensjon.
En annen utfordring som de norske styrkene må håndtere, er at de kommer svært tett på krigen.
Selv om det ikke er noe som tyder på at Russland vil angripe mål i Polen, kan feilvurderinger skje og situasjonen eskalere ut av kontroll. Det er en av de store fryktene i vestlige hovedsteder.
– Dette gjør jo at stadig flere Nato-styrker kommer tettere på konfliktområdet. Da reduseres også sikkerhetsmarginene, sier Heier.
– Da skal det mindre til for feiltolkninger, misforståelser og tekniske uhell. Det kan antenne en allerede spent situasjon, sier forsvarsprofessoren.
– Har det i ryggmargen
Han mener imidlertid de norske styrkene er godt rustet til å møte den utfordringen.
– De norske styrkene – og også Nato-styrkene og de russiske – er veldig godt trent i en militær kommandokjede. Det er med på å hindre en utilsiktet eskalering. Men ting kan skje, sier Heier.
– Norge er vant til å operere ved siden av Russland. Vi har gjort det i generasjoner og utviklet en kultur som både norske luft, sjø og landmilitære styrker har i ryggmargen, sier han.
Friis sier at det er åpenbart at risikoen for at noe går feil – og eskalerer ut av kontroll – er til stede.
– Raketter kan havne på avveie, og droner også. De kan havne i Polen. Da kan man komme til et punkt der man bruker de norske ressursene til å skyte det ned, sier Friis.
– Da kommer vi nærmere på krigen, hvis norske soldater skal brukes i et sånt scenario.
Frykter ikke reaksjoner fra Moskva
Friis mener det i så fall vil være noe de norske soldatene er godt trent for.
De norske ressursene kan også bli tatt i bruk når Polen aktiverer sitt luftforsvar. Det har landet gjort flere ganger når det er store rakettangrep mot Vest-Ukraina.
Verken Friis eller Heier mener det vil utgjøre noen større fare for eskalering for Norges del hvis vi bidrar til å skyte ned russiske raketter og droner.
– Norge har helt siden krigen i Ukraina startet stått veldig fast på linje med resten av Nato. Det at Norge nå skal stå i Polen, representerer sånn sett ikke noe nytt, sier Heier.
– Jeg tror at Russland uansett ser på Norge som en såkalt uvennlig nasjon. Dette kommer ikke som noen overraskelse på dem, sier Heier.
Friis frykter ikke at Nato-styrker nær grensen til Ukraina vil øke faren for eskalering.
– Man kan også snu om på det og si at det at vi har en troverdig avskrekking, minsker sjansene for at noen hotheads i Moskva skal prøve å presse grensene – bokstavelig talt.
Kan Norge bli mer sårbare?
Bidraget til Polen kommer i en situasjon der det allerede er stort behov for mer forsvarsmateriell i Norge.
– Når man overfører Nasams og kampfly fra Norge til Polen, innebærer det at det blir mindre av det på norsk territorium. Da blir vi mer sårbare og eksponerte, sier Heier.
– Men jeg tror ikke det utgjør noen stor forskjell. Hvis det skulle skje en misforståelse eller noe som fører situasjonen ut av kontroll, kan det jo raskt eskalere til en atomkrig som gjør at Nasams-batteriene og F-35-flyene uansett ikke ville gjort noen forskjell her, sier Heier.
Han understreker imidlertid at det blir hypotetisk og usannsynlig.
– Dette viser iallfall at Norge, USA og Nato står i et solidarisk fellesskap, hvor man roterer og fordeler byrden – og for så vidt også risikoen – ved å være i Polen.
– Det kan være en fordel i en tid hvor trusselen utenfra oppleves som mer presserende, sier forsvarsprofessoren.
English (US)