Eksperter: Denne detaljen kan vise at Putin sliter

8 hours ago 2

Ukrainske motoffensiver ser ut til å tvinge Vladimir Putin til å ta grep langs fronten. Hva skjer nå når gjørma forsvinner?

Russlands fullskala-krig mot Ukraina har rast i over fire år.

Det siste året har frontlinjen vært nesten uendret.

Russland har fortsatt ikke klart å nå målet om å ta hele den symbolsk viktige Donbas-regionen. Men Ukraina har heller ikke klart å presse russerne ut.

Nå ser det imidlertid ut til at motoffensivene Ukraina har hatt sør i landet den siste måneden, har fått en effekt likevel.

ISW skriver at Russland nå forbereder seg på å sende alle de mobiliserte soldatene på Krym-halvøya ut i strid. De trengs for å erstatte russiske soldater som er såret langs fronten.

Det kan avsløre at Vladimir Putin har et problem, mener krigsekspert Palle Ydstebø.

– I og med at Russland tidligere har lovet å ikke skrive ut soldater fra Krym, så kan det tyde på at de sliter noe med å verve nok soldater i selve Russland til å erstatte tapene ved fronten, sier Ydstebø.

Putins store problem

– Det kan indikere at den ukrainske ambisjonen om å påføre russerne større tap enn de klarer å erstatte, begynner å virke, legger han til.

Ydstebø understreker at det fortsatt er for tidlig å trekke en klar konklusjon om det faktisk er tilfellet.

Men hvis Putin må ta i bruk soldater fra Krym, kan det by på utfordringer.

– Nesten alle nye avdelinger russerne setter opp nå, blir gjerne bemannet med folk som har begrenset trening og erfaring, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han legger til at soldatene fra Krym kan by på enda et problem.

– Noen av dem er vel ukrainere i utgangspunktet, og det er ikke sikkert alle der har like stor motivasjon til å kjempe for Russland, sier Bukkvoll.

Mange av innbyggerne i Krym er egentlig ukrainere. Hvordan er motivasjonen deres til å kjempe for Putin? Her fra Jalta 12. februar. Foto: Alexey Pavlishak / Reuters / NTB

Vladimir Putin tok Krym allerede i 2014. Samtidig startet han krigshandlinger i Donbas, har blant annet Den europeiske menneskerettsdomstolen konkludert med.

… og Putins store mål

Det er den regionen som nå er blitt Putins store mål i fullskala-krigen.

Donbas består av fylkene Luhansk og Donetsk. Ukrainerne holder fortsatt rundt 20 prosent av regionen. De har beleiret seg og bygget et voldsomt forsvarsverk.

Eksperter har tidligere advart mot store konsekvenser for Ukraina hvis Donbas ryker.

Nå er det store spørsmålet hva som skjer når vinteren og den våte våren er over. De tidligere årene har vist at våren – da bakken er våt – er vanskelig å bruke til store offensiver.

Men det ser altså ut til at Ukraina har brukt den siste tiden til å legge et bredt press på Russland.

Det kan være både for å forberede enda mer press når bakken blir hardere – eller for å unngå at Russland kan utnytte værskiftet.

Tror ikke på offensiv

Bukkvoll tror vi kan snakke om en preventiv offensiv fra Ukraina.

– Jeg tror ikke vi skal vente en offensiv fra Ukraina som er gigantisk. De fleste regner med at det blir større aktivitet på russisk side når bakken blir hardere, sier Bukkvoll.

FFI-forskeren mener motoffensivene Ukraina har gjennomført – og som ser ut til å presse Putin til å ta i bruk soldatene fra Krym – har vært for å hindre at Russland får et godt utgangspunkt når været blir bedre.

– En beregning jeg nylig så er at det er et styrkeforhold på tre til en i russisk favør i hele krigsteateret. Ved fronten er det nok noe jevnere. For Ukraina handler det om å forsvare de siste 20 prosentene i Donetsk, og stabilisere alle andre frontavsnitt.

– Jeg er usikker på hvor mye strategi det er på russisk side og hvor mye som handler om at alle frontavsnitt må vise framgang overfor Putin, sier Bukkvoll.

Han sier det kan sammenlignes med en katt og mus-lek. Fra begge sider.

– Begge sier har egentlig for lite folk, slår Bukkvoll fast

Forskjellen på teori og praksis

Ydstebø tror ikke Russlands omrokeringer og bruk av soldatene fra Krym vil påvirke deres slagkraft ved frontlinjen.

Det til tross for at en omrokering er at Russland tilsynelatende gjør en marineinfanterist-brigade om til en divisjon.

I teorien betyr det en tredobling av kampkraften.

– Men det forutsetter at de klarer å verve minst tre ganger så mange soldater som til den ene brigaden – og at de har nok materiell til å utruste en hel divisjon, sier Ydstebø.

Han viser til at en lignende brigade fra Petsjenga allerede er oppgradert til en divisjon, men foreløpig ikke er større enn den gamle brigaden.

– Før disse styrkene trekkes ut fra Ukraina og blir bygget opp og øvet som divisjoner i fred og ro, vil de neppe bli noe mer enn de var før oppgraderingen, sier Ydstebø.

– Sterkere enn siden 2023

Krigseksperten er enig med Bukkvoll i at Ukrainas mål med sitt press, kan være å hindre en russisk sommer-offensiv.

– Det at russerne tvinges til omrokeringer kan føre til at planlegging og forberedelser til en slik offensiv forkludres, at forsyninger brukes opp og at avdelinger tar tap, sier Ydstebø.

Han mener Ukraina også har rettet målrettede angrep mot russiske styrker som kan ha vært tiltenkt en offensiv langs grensen mellom Zaporizjzja og Dnipro.

Der ble russiske enheter liggende langt foran de russiske hovedstyrkene. De har nå vært under angrep.

– Det virker rimelig at Ukraina utnyttet svakheten til disse utsatte russiske enhetene og dro i gang et forkjøpsangrep for å få russerne ut av balanse og svekke den russiske offensiven før den fikk startet.

Ydstebø sier at ting ser lysere ut for Ukraina.

– Ukraina virker å stå sterkere enn de har gjort siden 2023, slår han fast.

Kan ta færre tap

Det begrunner han med at ukrainsk egenproduksjon og europeisk støtte, gjør at Ukraina har det de trenger for å stå i krigen.

– De skulle absolutt hatt mer luftvern. De skulle nok hatt mer personell, men virker å klare å holde forsvaret med lite folk og mye våpen, sier Ydstebø.