Ekspertens beste tips – én ting må du prioritere

4 hours ago 5

Norge på stresstoppen

Vi stresser som aldri før, ifølge en fersk undersøkelse. Heldigvis finnes det teknikker man kan bruke.

STRESSA? Da er du ikke alene, ifølge ferske tall. Foto: Vidar Ruud / NTB

Publisert 08.05.2025 11:33

Vi i Norge er det mest stressede folkeslaget i hele Norden, slår en fersk undersøkelse fast.

Det viser tall fra undersøkelsen Nordisk Helserapport 2025, gjennomført av Kantar Public på oppdrag fra forsikringsselskapet If.

Tallene viser at 86 prosent av alle nordmenn opplever negativt stress. Og 44 prosent av dem opplevde at stresset varte i mer enn seks måneder.

Mandag ble tallene diskutert i Nyhetskompaniet på TV 2 Nyheter.

– Skårer høyt

Tomas Myklebust, psykolog og nevropsykologi-ekspert, er usikker på hvorfor nordmenn er så stresset.

– Vi kan jo spekulere litt. Det er noen forskjeller i forhold til velstanden og hvor godt og trygt vi har det. Vi bor i et rikt land med et godt etablert demokrati. Nordmenn skårer høyt på tillit til både helsevesen, skole og styresmakter, sier han.

Se Myklebusts stresstips lenger ned i saken.

Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge

Han tror at vi derfor kanskje er litt dårlig rustet til å håndtere utryggheter i verden, og trekker blant annet fram krigen i Gaza, Ukraina og tollkrig.

– Vi er kanskje litt skjermet. Da blir vi litt dårlig trent til å takle usikkerheter og trusler, som gjør at vi blir litt skjørere, sier han.

Han sier at det henger sammen med at de mest grunnleggende behovene nordmenn har, er ivaretatt hos de aller fleste.

– Vi har det generelt veldig godt. Det gjør at mange av oss begynner å klatre litt høyere opp på den berømte behovspyramiden til psykologen Abraham Maslow for å søke selvrealisering. Men det å realisere seg selv er faktisk mye mer slitsomt enn å overleve.

Stressrelaterte lidelser

Karoline Andaur, generalsekretær i Verdens naturfond (WWF), var blant gjestene i Nyhetskompaniet mandag. Hun mener vi er for raske i egenmelding-avtrekkeren.

Hun påpeker at Norge har et høyt sykefravær og stiller spørsmål ved om vi har blitt for raske til å konkludere med at vi er stresset og syke.

Ifølge Myklebust er stressrelaterte lidelser og psykiske utfordringer høyt representert i sykmeldinger. Det er også årsaken som øker mest.

– Det er nærliggende å tenke at det er en sammenheng her. Det er noe vi kaller velferdsparadokset, som handler om at når man er veldig godt ivaretatt, så tåler man kanskje ikke like mye, sier han, og fortsetter:

– Da skal det mindre til før man begynner å benytte seg av de rettighetene man har. Men det er klart at det blir litt spekulasjon.

– Prestere på alle arenaer

Karina Hollekim, foredragsholder og tidligere basehopper, trekker fram forskjellene mellom skolesystemet i Finland og Norge, som en bidragsyter til økt stress.

– I Norge skal ungdommene prestere på alle arenaer. Mens i Finland, for eksempel, er det i mye større grad fokus på læring og utvikling i stedet for å bli testet og rangert hele tiden, sier hun.

Psykologen legger ikke skjul på at det er noen forskjeller mellom utdanningssystemene i de skandinaviske landene, men sier det er vanskelig å finne noen årsakssammenheng mellom stress og de ulike utdanningssystemene.

– Men det blir trukket fram som en bekymring når vi ser på ungdom i dag. Vi er kanskje i ferd med å sy litt for mange puter under armene deres, sier han.

Og det kan være dette man nå begynner å se konturene av, mener han.

– At man rett og slett er litt for lite robuste og at de som vokser opp nå har blitt så godt ivaretatt at de ikke tåler motstand like godt. Men vi har foreløpig ikke noe konkret data som sier at dette er grunnen.

Han mener derfor at det er viktig å finne balansen mellom tilretteleggelse og det å gi de unge nødvendige utfordringer.

Psykologens beste stresstips

Thomas Myklebust sier at det er lurt å skille mellom reelt og opplevd stress.

Det reelle stresset har utspring i faktiske ting, enten det er foredrag som skal holdes, maraton som skal løpes eller andre konkrete ting.

Bærer du på slikt stress, er trikset å finne roen til å finne de beste løsningene.

– Det er ikke alltid lett, men man må roe seg ned til en tilstand der man kan finne løsingnen, sier han.

Opplevd stress, derimot, er noe annet.

Psykologen forteller at man kan gå rundt og føle seg stresset, selv om man ikke har bakgrunn for det. Dette blir en form for opplevd stress, som man egentlig aldri kommer helt i mål med.

Det kan for eksempel dreie seg om teknologioverbelastning og bekymringer for klima, krig og økonomi. Stressfaktorer som ligger der hele tiden.

Her kan det være mer konkrete råd å forholde seg til, sier psykologen.

– For det første er det viktig å ta pause fra alle inntrykk, ikke bare oppgaver. Vi lever i et hypersamfunn, vi stimulerer hjernen fra tidlig om morgen til sent om kvelden. Stimuliene stresser oss, sier han.

Trikset er rett og slett å gi seg selv ro.

– Pust, gå en tur, ta en god gammeldags pause. Man trenger ikke noe «mindfullness»-kurs eller en app. Legg deg ned et par minutter. Ta en liten timeout, sier han.

Men du må ikke nødvendigvis legge deg helt til ro for å kjenne stresset gi slipp. I stedet kan du benytte deg av «aktiv hvile».

– Det kan gjerne være noe fysisk, meningsfylt og nyttig, sier han, og trekker frem eksempler som snømåking og puslespill.

I tillegg trekker han frem viktigheten av å prioritere søvn.

– Veldig mange sliter med søvn, og mange opplever at de får mer overskudd og energi dersom de sover nok, sier han.

Ikke alt stress er farlig

Myklebust understreker at ikke alt stress er farlig.

– Det er jo dét som gjør oss i stand til å mobiliseres og få ting gjort, påpeker han.

Han sier at vi nå er i en fase hvor mange er ekstra stresset over krigshandlinger, økonomi og så videre.

– Uro, bekymring og stress kan bidra til handling. Det kan mobilisere til en kollektiv motkraft når det blir så uhyggelig at man vil gi penger, støtte eller handelkraft, sier han.

Men det blir usunt når kropp og hode er stresset over lang tid, ifølge eksperten.

– Da vil ikke stresset være til hjelp lenger.