Ekspertene om Grønland-kaoset: – Dette er ego-politikk

Donald Trumps gjentatte krav om å overta Grønland har skapt uro i Europa, både i EU og i Nato-alliansen.

Men ekspertene sier presidentens utspill handler mer om ego enn om geopolitikk.

– Dette er ikke geopolitikk, det er ego-politikk, sier Serafima Andreeva, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo, og siterer den britiske forskeren Claus Dodds.

• Les ekspertenes svar på deres spørsmål nederst i saken!

Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita og USA-kommentator, og Serafima Andreeva, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo, svarer på dine spørsmål! Foto: Thomas Andreassen / VG

Andreeva forklarer Trumps økte interesse for Grønland delvis med oppmerksomheten saken har fått i Europa.

– Man skal ikke se bort fra at dette også bidro til økt interesse fra ham, sier hun.

Rygget etter europeisk motstand

USA-kommentator Eirik Løkke fra tankesmien Civita sier Trump måtte rygge tilbake etter samlet europeisk motstand.

– En av årsakene til at Trump rygget tilbake, var jo det samlede svaret fra Europa om at kravet var uaktuelt. I tillegg kom det signaler fra finansmarkedet om at dette ikke var særlig populært, sier Løkke.

Stående applaus er en sjelden vare i Davos. Likevel fikk Canadas statsminister Mark Carney det, da han talte mot Trumps stormaktspolitikk.

En annen fransktalende statsleder som fikk oppmerksomhet, var president Macron. Både for brillene sine, men også for å ta avstand fra «mobbere».

Han advarer mot å bøye seg for Trumps trusler.

– Hvis man bøyer seg for den typen trusler fra Trump og USA, vil jo det også sende et signal om at Trump kan fortsette å ture fram. Vil Svalbard være det neste? Vil det være andre områder i Europa som er veldig interessante? sier Løkke.

Statsminister Mette Frederiksen har tidligere slått fast at det ikke er aktuelt å gjøre kompromiss på suverenitet over Grønland, men åpnet for å diskutere et utvidet forsvarssamarbeid.

– Den er langt fra avklart, og Trump har jo gjentatt at han fortsatt ønsker Grønland, sier Løkke.

Etter å ha utelukket bruken av militær makt, sa Trump: «Vi ønsker Grønland, og dere kan gi Grønland til oss. Hvis ikke, vil vi huske det.»

– Det er altså en sånn implisitt trussel, sier Løkke.

Kina og Russland ikke hovedtrusselen

Trump har gjentatte ganger hevdet at trusler fra Russland og Kina er grunnen til at han vil ta over Grønland. Hans argumenter for å ta den arktiske øya har blitt avfeid som «det reneste vås» av eksperter.

Det er også tilfellet nå:

– Hvis vi ser på Grønland, er det verken av stor prioritet for kineserne eller russerne, sier Andreeva.

En rekke europeiske Nato-land har økt sin militære tilstedeværelse på Grønland, etter forespørsel fra Danmark. Norge stiller med to soldater. Foto: Gøran Bohlin / VG

Hun forklarer at Kinas interesse i Arktis primært er økonomisk, mens Russlands fokus ligger på andre områder.

– For eksempel er det langt mer press langs grensen mellom Russland og Norge enn i eller ved Grønland, sier hun.

Hybrid krigføring den største trusselen

Ekspertene sier hybrid krigføring utgjør en større fare enn direkte militære angrep i nordområdene.

– Hvis vi ser på militære risikoer i nordområdene, eller i Arktis, ser vi at det er langt større sjanse for at hybride trusler, som GPS-jamming eller kutting av kabler, utgjør en større fare enn direkte krigshandlinger, sier Andreeva.

Grønlendere har de siste dagene demonstrert mot USA og Trumps territorielle krav. Foto: Gøran Bohlin / VG

Fredag advarte Danmarks etterretning PET mot at USA kan forsøke å påvirke befolkningen på Grønland.

Etterretningsorganisasjonen setter amerikanerne på linje med Russland og Kina i sin vurdering av trusler mot Grønland.

Løkke understreker at grensene mellom fred og krig blir stadig mer uklare.

– Forskjellen, eller den glidende overgangen, mellom fred og krig blir mye mer uklar. Det er jo det autoritære stater som Russland og Kina har holdt på med lenge, sier han.