Flere land er blitt farlige for vestlige borgere å reise til, mener Janne Haaland Matlary.
Torsdag ble russiske spioner og straffedømte tatt imot som helter av Vladimir Putin på flyplassen i Moskva.
TV-bildene viste den drapsdømte leiemorderen Vadim Krasikov som ble møtt med en klem fra Russlands president. Putin skal ifølge The Guardian ha vært besatt av å få Krasikov utlevert.
– Veldig foruroligende
Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo mener at den historiske fangeutvekslingen viser en bekymringsfull utvikling.
– Ingen normer synes å gjelde, sier professoren i internasjonal politikk til TV 2.
Amnesty uttrykte fredag bekymring for hvordan Putin bruker politiske fanger som gisler, og advarte mot straffrihet for dømte kriminelle.
Amerikanerne hadde under forhandlingene lagt frem en rekke forslag, men Russlands president sa nei til alle, helt frem til «Putins favorittmorder» ble inkludert.
Matlary mener at vi er tilbake til situasjonen som var under den kalde krigen, og at gisseldiplomatiet øker.
– Da var det mange fangeutvekslinger, men det var ofte spioner på begge sider. Det som er nytt og veldig foruroligende nå, er at en rekke land arresterer uskyldige, som journalister og diplomater, for å ha noe å forhandle med, sier Matlary.
– De blir tatt for å være utvekslingsobjekter, for å få spioner tilbake, sier hun.
Iran, Nord-Korea, Tyrkia, Kina og Russland er land hun mener er blitt farlige for vestlige borgere å reise til.
– Som uskyldig turist kan man komme i trøbbel. Hvis man reiser til disse landene, må man være klar over risikoen ved det, sier Janne Haaland Matlary.
– Spionsiktede et ønskemål
Torsdag kveld var den spionsiktede Mikhail Mikusjin blant dem som ble tatt godt imot av Russlands president Vladimir Putin på flyplassen.
– Den spionsiktede fra Norge var et ønskemål fra Russland å få tilbake, hvilket også understreker at han var viktig for dem, sier Matlary.
Som vestlig alliert får Norge noe ut av å delta i samarbeidet, ved at gisler tatt i Russland kan byttes mot spioner.
– Hvis vi kan bidra til at uskyldige amerikanere kan komme tilbake, gjør vi selvfølgelig det, sier Matlary.
Før avtalen kom i stand, var det dialog mellom Norge og USA på diplomatisk nivå. I desember 2023 vedgikk den siktede at hans egentlige navn er Mikhail Valerijevitsj Mikusjin og at han er russisk statsborger.
PSTs etterforskning hadde avdekket en solid knytning mellom Mikusjin og den militære etterretningstjenesten GRU. Statsadvokat Frederik Ranke sier at russeren kom til Norge for å operere som GRU-agent.
Totalt 24 fanger ble utvekslet mellom Russland, Belarus og en rekke vestlige land. 16 fanger ble sendt fra Russland og Belarus til USA og Tyskland, mens åtte russere ble løslatt fra flere ulike vestlige land.
Tyskland fikk tilbake fem tyskere, samt syv russiske politiske fanger.