Ekspert: Tror Zelenskyj kan være villig til å gi fra seg land

Militærekspert Tormod Heier sammenligner Ukrainas situasjon med det delte Tyskland under den kalde krigenEn periode med politisk spenning og militær rivalisering mellom USA og Sovjetunionen, som varte fra slutten av andre verdenskrig til begynnelsen av 1990-tallet..

Analysen til professoren i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole er at ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nå har gått bort fra sin tidligere seiersplan og er nå villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i forbindelse med en pressekonferanse i Kyiv tirsdag kveld. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

– Jeg tror også Zelenskyj har signalisert at han ikke lenger er interessert i en seiersplan, hvor nemlig det var ambisjonen om å få tilbake disse områdene. Den planen gikk han bort fra i fjor høst, og reformulerte planen til å bli en såkalt fredsplan, sier Heier.

Han mener dette skyldes endringer i den ukrainske opinionenDen generelle oppfatningen eller holdningen i befolkning om et bestemt emne..

– Det er fordi Zelenskyj fanger opp de innenrikspolitiske strømningene som har preget det ukrainske samfunnet de siste månedene. Og det er at man er villig til å avstå land i bytte for å få fred, forklarer Heier.

<-Tormod Heier

Professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole

Zelenskyj sier imidlertid noe annet uttad og onsdag kveld har Trump igjen latt seg hisse opp av den ukrainske presidentens uttalelser om Krim.

– Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skryter på forsiden av The Wall Street Journal om at «Ukraina vil ikke juridisk anerkjenne okkupasjonen av Krim. Det er ikke noe å snakke om her». Denne uttalelsen er svært skadelig for fredsforhandlingene med Russland, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

Foto: Evan Vucci / AP

– Dette forslaget er en katastrofe for Ukraina. De får ikke landet sitt tilbake, ikke Nato-medlemskap og ikke sikkerhetsgarantier fra USA, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet.

Han mener det amerikanske fredsforslaget som ble kjent via flere amerikanske storaviser tirsdag kveld: Nemlig at Ukraina må gi fra seg Krim for å få fred, i realiteten er en kapitulasjon.

– Dette er i realiteten en kapitulasjon overfor Russland som bare setter Putin i posisjon til å forberede en tredje invasjon om noen år, sier Mjelde.

– Er Ukraina villig til å gi opp landområder for fred?

– Egentlig ikke, men hvis USA stanser både militær hjelp og etterretning, så blir Ukraina desperate og kan gå med på imøtekommelser de ellers ikke ville ha gått med på, svarer Mjelde.

<-Hilmar Mjelde

Professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet

Han er kritisk til USAs rolle i forhandlingene.

– USA prøver ikke å være en nøytral part her en gang. Trump er motivert for å imøtekomme og blidgjøre Putin og bryr seg simpelthen ikke om hva som skjer med Ukraina, bare Trump får noe han kan kalle en «deal», sier Mjelde.

Mjelde avviser at en reell fredsavtale er innen rekkevidde.

– Nei. Putin har ikke gitt opp noen av sine ambisjoner for Ukraina. Og hva betyr fredsbevarende styrker egentlig? Skal de kunne gripe inn militært for å ivareta en våpenhvile? Dette er et helt kritisk punkt, sier Mjelde.

Urealistisk

USAs visepresident Vance har nylig uttalt at Russland og Ukraina må bytte landområder for å oppnå fred, og truet med å trekke USA fra fredsforhandlingene hvis det ikke blir fremgang.

– Det er jo det som amerikanerne har sagt under Trump-administrasjonen hele tiden. Det er det som heter «en realistisk fred», sier Heier.

Han påpeker at det er urealistisk at Ukraina skal gjenerobre de russisk-okkuperte områdene med militærmakt.

– Det er veldig urealistisk at ukrainerne skal bygge opp en styrke som er tre ganger så stor som den russiske, og deretter gå på offensiven og frigjøre de 18 prosentene av landet som russerne har perforert med skyttergraver og minefelt siden 2014, mener Heier.

Ifølge Heier går Zelenskyjs fredsplan ut på å få tilbake de tapte områdene gjennom diplomatiske forhandlinger i årene som kommer, ikke med militærmakt. Han sammenligner situasjonen med Tyskland under den kalde krigen.

– Det landet ble delt i 1945 og ble gjenforent i 1991, påpeker Heier, som mener at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin.

– Om 10–15 år så er antagelig Putin død. Ingen vet hvilket regime som da vil ta over i Russland. Det kan være en Jeltsin eller en Gorbatsjov, men det kan også være en Stalin og en Putin. Vi får se, avslutter han.

VENNER?: Frankrikes Jean-Noel Barrot (f.v.), britiske David Lammy og USAs Marco Rubio, møttes til Ukraina-samtaler i Paris skjærtorsdag. Foto: JULIEN DE ROSA / Reuters / NTB

Utenriksministre fra Storbritannia, USA, Frankrike, Tyskland og Ukraina skulle etter planen delta i møtet i London onsdag, men ble utsatt da USAs utenriksminister Marco Rubio avlyste den planlagte reisen til London på kort varsel tirsdag kveld.

Etter et lovende møte i Paris på skjærtorsdag, har USAs fredsrammeplan for Ukraina nå gått inn i en kritisk fase. Signalene om at oppfølgingsmøtet i London blir nedskalert, vekker bekymring.

– Det var veldig dumt, for det var pågående optimisme i Paris, sier Tormod Heier.

Motstand

Torsdagens møte i Paris ble sett på som et gjennombrudd fordi europeiske representanter for første gang ble invitert inn på høyt nivå av amerikanerne for å diskutere fredsrammeplanen.

– Tilbakemeldingene etter møtet i Paris var jo at dette var veldig konstruktivt. Og det var første gang at europeerne var invitert inn på så høyt nivå av amerikanerne for å diskutere denne rammeplanen. Og ifølge mange franske diplomater som var med i det møtet, så var det veldig oppløftende, forklarer Heier.

OVALE KONTOR: President Donald Trump, visepresident J.D. Vance og utenriksminister Marco Rubio. Her fra et møte i det hvite hus 14. april. Foto: AP / NTB

At man nå ikke viderefører momentumet fra Paris-møtet, kan tyde på at sentrale aktører i Trump-administrasjonen har møtt motstand hjemme i USA.

– Det kan tyde på at Rubio har møtt på motstand hjemme. For han går jo for å være den mest ... Sammen med Kellogg, da. Liksom den mest proukrainske og pro-Nato og proeuropeiske av kretsen rundt Trump, sier Heier.

Samtidig understrekes det at europeernes rolle i fredsplanen er avgjørende.

– USAs store plan er at en eventuell fred må sikres av europeisk styrke, sier Heier, som legger til at amerikanerne primært vil bidra med etterretning og atomavskrekkingEn strategi som bruker trusselen om atomvåpen for å hindre fiender fra å angripe.

Norsk bidrag

– Amerikanerne kan bidra. Men antagelig mest med etterretning og med atomavskrekking. Og eventuelle kapasiteter som europeerne mangler. Kanskje noe strategisk transport og enkelte presisjonsstyrte langtrekkende missiler.

Norge kan bli bedt om å bidra med styrker til Ukraina som del av en europeisk "beroligelsesstyrke", ifølge militærekspert Tormod Heier.

– Det er helt naturlig at Norge også vil bli spurt om hva vi kan bidra med. På engelsk heter det "reassurance forse". Ikke en fredsstyrke, men mer en beroligelsesstyrke, sier Heier.

Han beskriver en europeisk styrke som "en potensiell snubletråd" som skal øke Russlands terskel for å rykke vestover.

– Da vet Putin at han kan risikere ikke bare å komme i krig med ukrainere, men også med briter og franskmenn og 28 andre europeiske land, forklarer Heier.

Selv om Norge har begrenset kapasitet, tror Heier vi vil bidra med noe.

– Inne i Ukraina kan det jo være at vi kan bidra med mineryddere, eller kanskje med en og annen kontingent med spesialstyrker eller etterretningsbataljon som kan drive patruljering og nærforsvar og oppklaringsvirksomhet, sier han.

Norge kan også bidra med signaletterretning Innsamling av informasjon ved å overvåke elektroniske signaler, som kommunikasjon eller radar.fra nordområdene eller maritime patruljefly utenfor Svartehavet, mener Heier.