- Danmark ser på USA som en sikkerhetstrussel for første gang i ny rapport fra det danske forsvarets etterretningstjeneste.
- USA nevnes omtrent 130 ganger i rapporten, sammenlignet med Norges vurdering hvor landet kun er nevnt fire ganger.
- Ekspert Tom Røseth fra Forsvarets høgskole støtter danskene og påpeker USAs skiftende politikk som utfordrende for europeisk sikkerhet.
Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark (DEA) publiserte en ny rapport onsdag morgen.
Der nevnes for første gang USA som en sikkerhetstrussel mot Danmark.
Blant annet skriver de at USA ikke lenger utelukker bruk av militærmakt overfor allierte.
Videre står det at de også nå bruker sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel – også overfor allierte.
Rapporten peker på at trusler om høye tollsatser er en måte de bruker økonomisk makt på å få det slik de ønsker.
– Forstår danskene godt
– Jeg er ikke overrasket.
Det sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, så fort han svarer på telefonen fra VG.
Både USAs nye strategidokument, samt deres oppførsel overfor Danmark i forbindelse med Grønland, gjør at den ferske vurderingen fra DEA ikke kommer som et sjokk.
Førsteamanuensis Stabsskolen, Forsvaret.
I tillegg trekker Røseth frem retorikken som USA gjentatte ganger bruker overfor Europa – særlig overfor EU.
– Jeg forstår danskene godt i det å vurdere USA, for USA er så viktig. Skiftene de gjør får store konsekvenser for europeisk og dansk sikkerhet, fortsetter han.
Mer utsatt for russiske angrep
Samtidig skriver DEA at USAs økte fokus på Stillehavet, bidrar med å skape en usikkerhet rundt deres rolle som hovedgarantisten for Europeisk sikkerhet.
Dette vil igjen gjøre Europa mer utsatt og øke risikoen for russiske angrep, ifølge rapporten.
Forholdet mellom USA og Kina trekkes flere ganger frem – nettopp fordi et større fokus rettet mot Stillehavet og Kina, vil være en indirekte sikkerhetstrussel for Europa.
DEA mener også at det er usikkerhet rundt hvordan forholdet mellom de to stormaktene vil utvikle seg de neste årene, men at de vil bli strategiske konkurrenter på lang sikt.
I rapporten nevnes USA nær 130 ganger, som er omtrent 30 ganger så mye som i PSTs siste trusselvurdering for Norge.
Der ble USA kun nevnt fire ganger.
– Danskene er tydeligere enn Norge, og de har Grønland-historien, forklarer Røseth som en mulig forklaring på hvorfor Danmark går hardere ut enn Norge.
Attpåtil nevner han at EU angripes sterkest fra amerikansk hold – og Norge har jo, som kjent, ikke EU-medlemskap.
– Vi er ikke like sterkt berørt, og derfor er kanskje vurderingene litt mer behersket.
«En skiftningstid»
Hovedlærer Røseth mener vi nå er i en skiftningstid hvor USA har en annen tilnærming til Russland, samtidig som gamle allierte får sterk kritikk.
– Spørsmålet er hvor langt praktisk politikk etterfølger retorikken, fortsetter han.
Røseth forklarer USA som en trussel uten å nødvendigvis være en direkte trussel.
Enklere forklart:
Amerikansk nedprioritering av Europa og søken på samarbeid med Russland er en utfordring – ikke at USA ønsker å angripe Europa.
aJa.bLitt, men det går nok fint.cDet ser dårlig ut.dNei.
– Men USA trekker seg ut og finner nye strukturer og partnere som kan være på tvers av europeiske interesser, sier hovedlæreren i Forsvaret.
At USA nå vekter ned Europa og opp Asia, er han likevel tydelig på at ikke er en ny trend.
Trenden som derimot kan anses som ny, og et skifte som er alvorlig, er USA sitt forhold til Russland.
Både det forholdet og USAs beskrivelse av Europa ser ut til å være i kraftig endring, ifølge Røseth.
– USA sin politikk utfordrer Europa i stedet for å bare miste interessen.
Nettopp dette mener han er grunnen til at flere er bekymret.
Den danske etterretningstjenestens rapport tilsier ikke at USA er en militær fiende for Danmark, men at landet skaper en usikkerhet som kan ha negative sikkerhetspolitiske konsekvenser.
Økt interesse for Arktis
Også interessen for Arktis har betydning for sikkerheten i Danmark, fremhever DEA i rapporten.
For Kina, USA og Russland har alle forskjellige interesser i Arktis, men en fellesnevner er at de ønsker å spille en større rolle i regionen.
Rapporten forklarer de tre stormaktenes interesse slik:
- USA – har økt sin sikkerhetspolitiske interesse markant de siste årene.
- Russland – den sterkeste militære makten i Arktis, men fortsetter fremdeles sin opprustning.
- Kina – fortsetter arbeidet med å kunne seile ubåter og overflateskip i regionen.
Hovedlærer Røseth poengterer også at Grønland er den største grunnen til at Danmark er mer utsatt enn eksempelvis Norge.
Siden Trumps første presidentperiode har han snakket om Grønland.
– Den utfordringen som Danmark har hatt med Trumpadministrasjonen når det gjelder Grønland, har satt et støkk i danskene, sier Røseth.
Nettopp dette har ført til at danskene har revurdert forholdet til USA, mener hovedlæreren:
– De har kjent på kroppen at amerikanerne utfordrer dem, og at de ikke lenger er den klassiske allierte man er vant til.
Mener USA kan utfordre alliansesystemet
Igjen peker Røseth på skiftet i amerikansk politikk og at det nye strategidokumentet er forverrende for relasjonen med Europa.
Dette skiftet endrer de gamle alliansetankene, ifølge ham.
– Jeg tror det har veldig mye med Trump å gjøre. Man ser det særlig i den negative beskrivelsen av Europa.
Og at skiftet er bekymringsfullt, mener han at det ikke er noen tvil om – for nå må man vurdere USA som en aktør som kan utfordre det stående alliansesystemet.
– Amerikansk påvirkning og politikk kan være en utfordring for land i Europa. Danmark har bare vært tidlig ute til å sense og reagere på det, sier han.
Røseth påpeker nemlig at å vurdere allierte er noe man vanligvis synes er sensitivt.
Så at danskene er såpass eksplisitte, er et tydelig svar på direktheten man har sett i USA.
– Jeg tror det er riktig å ta standpunkt i Europa, slik som Danmark nå gjør. Det er viktig å være en motkraft og å ikke late som ingenting.

1 day ago
8













English (US)